Artikkelen kritiserer den ukritiske mediedekningen av Jens Stoltenbergs tilbakekomst som finansminister, og antyder at hans rolle hovedsakelig er et valgkampgrep fra Arbeiderpartiet. Det hevdes at forventningene er urealistisk høye, og at de store politiske endringene vil utebli.

Samtidig påpekes det at Arbeiderpartiet opplevde en umiddelbar økning i meningsmålingene, men at denne trenden allerede viser tegn til å snu.

Artikkelen understreker også fremveksten av urealistiske politiske forslag uten tilstrekkelig utredning, og siterer Stoltenberg selv som forventer at begeistringen vil avta og at han vil møte kritikk.