I retten forklarte Gjert Ingebrigtsen at barnas ambisjoner presset ham fra en kjærlig familiefar til en streng friidrettstrener, men understreket at den sportslige suksessen var hans egen fortjeneste. Han beskrev krav fra sønnene uten takknemlighet og en tilværelse preget av slitasje og oppofrelse.

Ingebrigtsen uttrykte savn etter kontakt med datteren og tilbakeviste sønnen Jakobs påstand om manglende bidrag til treningsopplegget. Han benektet voldsepisoder, men erkjente å ha truffet datteren i en episode.

Han fortalte om skuffelser og manglende anerkjennelse fra barna, til tross for store økonomiske investeringer i deres karrierer.