Global børsoppgang etter tollkutt mellom USA og Kina

Globale aksjemarkeder opplever en markant oppgang etter nyheten om at USA og Kina kutter tollsatser på hverandres varer. Dette trekket har umiddelbart ført til positive reaksjoner på børser verden over, inkludert kraftige hopp i amerikansk førhandel.

Global børsoppgang etter toll-kutt

Les artikkelen på e24 Se sak

Kort oppsummert

Børser i Europa, USA (futures) og Norden stiger markant etter nyheten om tollkutt mellom USA og Kina.

Børser i store deler av verden, inkludert Europa og Norden, opplever en betydelig oppgang etter at USA og Kina kunngjorde kutt i tollsatser. USA reduserer tollen på kinesiske varer til 30 prosent, mens Kina senker tollen på USA-varer til 10 prosent. Disse kuttene er avtalt å vare i 90 dager.

Nyheten mottas spesielt positivt i USA, hvor førhandelen viser kraftig stigning for S&P 500-, Nasdaq- og Dow Jones-futures. I Europa stiger blant annet Dax i Frankfurt, FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris.

I Norden er det også grønne tall på børsene i Stockholm, København og Helsinki. Oppgangen på København-børsen dempes imidlertid av et fall i Novo Nordisk-aksjen, som reagerer på nyheten om at USAs president Donald Trump vil redusere priser på reseptbelagte legemidler.

Donald Trump

Novo Nordisk

S&P 500

Nasdaq

Dow Jones

Dax

USA

Kina

Europa

Norden

New York

Nyhetsoppsummering

12. mai

Russlands president Putin har foreslått direkte samtaler med Ukrainas president Zelenskyj i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker utspillet som et politisk spill fra Russland for å unngå skyld for manglende dialog, spesielt overfor USA, og peker på økende økonomisk press mot Russland. Samtidig har Tyskland gitt Russland frist til mandag kveld for å akseptere en foreslått 30-dagers våpenhvile i Ukraina. Dersom Russland ikke anerkjenner våpenhvilen, truer Tyskland med at EU vil starte forberedelsene til nye sanksjoner.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2 Sak 3

USA og Kina har blitt enige om en midlertidig avtale som reduserer tollsatsene mellom landene i 90 dager. Avtalen, inngått etter samtaler i Sveits, innebærer betydelige kutt i tollsatsene på varer begge veier. Nyheten førte til kraftig oppgang på børser globalt, inkludert Oslo Børs. Finansminister Stoltenberg peker likevel på usikkerhet knyttet til internasjonal handel. Kronen reagerte blandet på nyheten. Samtidig har USA og Storbritannia signert en handelsavtale som gir noen toll-lettelser, men fortsatt har høye satser.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Hamas har frigitt det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander (21), antatt å være siste amerikanske gissel. Frigivelsen beskrives som en gest for å få i gang våpenhvileforhandlinger, ønsket velkommen av meglere. Samtidig er forholdet mellom USA og Israel anstrengt, blant annet på grunn av Gaza-situasjonen. President Trump utelater Israel fra sin Midtøsten-reise, og kilder hevder USA presser Israel for en avtale med Hamas. Den nyvalgte Pave Leo XIV har også oppfordret til våpenhvile på Gaza.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2

I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen vitnet hans kone, Tone Ingebrigtsen, for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun all vold i hjemmet og støttet ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig rettes det kritikk mot den lange tidsbruken i saken, som er berammet til 24 dager, langt mer enn gjennomsnittet for lignende saker. Advokater stiller spørsmål ved ressursbruken, mens aktoratet forsvarer den med sakens kompleksitet og antall vitner.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan.

Staten blir eier i Norwegian med 6,37 prosent etter å ha konvertert deler av et milliardlån fra 2021 til aksjer. Avtalen gir staten en betydelig gevinst. Samtidig viser nye SSB-tall at utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent til 46 milliarder kroner i 2024, en fortsettelse av en økende trend siden 2020. Økningen skyldes flere mottakere og fjerning av karensperioden. Utbetalingene av uføretrygd økte også.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2