Forsvaret satser på kunstig intelligens i fremtidens krig
Norsk forsvar, anført av Cyberforsvaret, satser tungt på kunstig intelligens for å oppnå raskere og mer presise operasjoner i fremtidens krigføring. Denne satsingen, inspirert av erfaringer fra Ukraina, reiser spørsmål om teknologisk forsprang og menneskets rolle i beslutningsprosesser.
5 dager siden siste oppdatering
5 min lesetid
Kort oppsummert
- Cyberforsvaret satser tungt på kunstig intelligens for å oppnå raskere beslutninger og mer presise operasjoner i fremtidens krigføring.
Sammendrag
Sjef i Cyberforsvaret, generalmajor Halvor Johansen, fremhever kunstig intelligens (KI) som avgjørende for å oppnå raskere beslutninger og mer presise operasjoner i fremtidens krigføring. Erfaringer fra Nato-øvelsen CWIX25 i Polen og krigen i Ukraina viser en rivende utvikling. KI brukes allerede til å forbedre situasjonsbilder, beslutningsgrunnlag og beredskap, blant annet ved å fusjonere data fra ulike kilder.
Forsvaret jobber med et femårsperspektiv og kravsetting for 2030, med fokus på å sikre dataene selv, ikke bare nettverkene. Selv om KI kan peke ut mål raskere, fastholder Forsvaret en streng policy om at mennesker tar de endelige angrepsbeslutningene.
Krigen i Ukraina har vist viktigheten av rask datadeling på taktisk nivå og bruk av kommersiell teknologi. Norge ligger generelt langt fremme innen cybersikkerhet og er verdensledende på utvikling av nettverksvåpen som kan omdirigere presisjonsvåpen etter avfyring.
Halvor Johansen
Cyberforsvaret
Nato
Forsvaret
Microsoft
Polen
Ukraina
USA
England
Frankrike
Tyskland