Trump tilbyr 1000 dollar til innvandrere som drar hjem

USAs president Donald Trump foreslår å betale innvandrere som oppholder seg ulovlig i landet for at de skal reise hjem. Innenriksdepartementet støtter forslaget og ser på det som en kostnadseffektiv løsning.

Trump vil betale 1000 dollar til innvandrere som drar hjem

Les artikkelen på Nettavisen

Kort oppsummert

President Trump foreslår å betale 1000 dollar til innvandrere som oppholder seg ulovlig i USA for at de skal reise hjem frivillig.

USAs president Donald Trump har lagt frem et forslag om å tilby 1000 dollar, tilsvarende rundt 10. 400 norske kroner, til innvandrere som oppholder seg ulovlig i landet, dersom de velger å reise hjem frivillig.

Ifølge innenriksdepartementet vil personer som informerer myndighetene om sine planer om å forlate landet, ikke bli prioritert for internering eller utvisning. Innenriksminister Kristi Noem beskriver selvdeportasjon som den mest effektive og trygge metoden for ulovlige innvandrere å forlate USA uten risiko for arrestasjon.

Siden han tiltrådte, har Trump ført en streng innvandringspolitikk med fokus på deportasjoner, hvorav flere utfordres rettslig.

Donald Trump

Kristi Noem

innenriksdepartementet

rettsvesenet

USA

Norge

Kina

Trump tilbyr 1000 dollar til innvandrere som drar hjem

Nyhetsoppsummering

12. mai

Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Tyrkia torsdag, noe Zelenskyj raskt aksepterte. Invitasjonen kom etter at Tyskland ga Russland frist til mandag kveld for å godta en 30-dagers våpenhvile, og truet med nye EU-sanksjoner ved avslag. Eksperter tolker Putins utspill som et politisk spill for å unngå skyld for manglende dialog, muligens drevet av økonomisk press og et ønske om å påvirke USA. Skepsisen er stor til at et eventuelt møte vil gi reelle gjennombrudd.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2 Sak 3

USA og Kina har blitt enige om en midlertidig 90-dagers avtale som reduserer tollsatsene betydelig mellom landene. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs. Finansminister Stoltenberg peker likevel på økt usikkerhet i norsk økonomi grunnet internasjonal uro. Samtidig har USA og Storbritannia inngått en handelsavtale som gir noen toll-lettelser, men sementerer et høyere tollnivå enn før Trump.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Hamas har frigitt det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander (21), den første siden mars, i en gest for å fremme våpenhvileforhandlinger. Samtidig når forholdet mellom USAs president Trump og Israels statsminister Netanyahu et bunnpunkt, og Trump dropper Israel på sin Midtøsten-reise. I Norge har LO-kongressen vedtatt boikott av Israel dersom okkupasjonen vedvarer, og Oljefondet møter økt press for å trekke seg ut av selskaper knyttet til folkerettsbrudd. Den nye Pave Leo XIV oppfordrer også til våpenhvile på Gaza.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Sak 1 Sak 2

Tone Ingebrigtsen vitnet for lukkede dører i straffesaken mot ektemannen Gjert Ingebrigtsen, tiltalt for mishandling i nære relasjoner. Ifølge barnas bistandsadvokat benektet hun enhver voldshendelse i hjemmet og ga full støtte til ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig kritiserer flere advokater den lange tidsbruken i saken, som er berammet til 24 dager, langt mer enn gjennomsnittet for lignende saker. Aktoratet forsvarer tidsbruken med sakens kompleksitet og antall vitner.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Regjeringens forslag til ny barnelov får hard kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet, Unicef og Redd Barna. Hovedkritikken rettes mot forslaget om delt daglig myndighet for foreldre som bodde sammen ved fødsel, selv etter samlivsbrudd. Kritikere frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, og tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig. Et opprop signert av 80 organisasjoner krever at lovforslaget trekkes tilbake.