Norske småpartier sliter med lav oppslutning i valg

Norsk politikk preges av et stort antall partier, med 13 småpartier i tillegg til de ni etablerte, totalt 22. Mange av disse småpartiene sliter med å oppnå mer enn noen få promiller i oppslutning ved stortingsvalg. Miljøpartiet De Grønne (MDG) utgjør et sjeldent unntak; etter å ha stilt til valg første gang i 1989 med 0,4 prosent, fikk de sin første stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, i 2013, og sikret sju representanter med 4,7 prosent ved det siste valget. Andre småpartier, som Pensjonistpartiet, Norgesdemokratene (stiftet 2002) og Konservativt (stiftet 2011), har aldri oppnådd lignende vekst.

Generasjonspartiet, etablert i januar i år med Gyda Oddekalv som leder, har markert seg, mens Fred og Rettferdighet (FOR), ledet av Marielle Leraand og Glenn Diesen, fikk kun 0,3 prosent til tross for oppmerksomhet rundt sitt forsvar av Russland. Industri- og næringspartiet (INP) og Partiet DNI, stiftet av Owe Ingemann Waltherszøe, har opplevd interne konflikter. Pasientfokus' Irene Ojala fra Finnmark representerer en enkelt sak på Stortinget.

Partiet Sentrum, med Geir Lippestad og Simen Bondevik, kritiseres for sin eksistens i et allerede sentrumsorientert politisk landskap. Norges Kommunistiske Parti (NKP) har sett sin oppslutning falle fra 0,01 prosent (301 stemmer) i 2021 til 0,002 prosent (49 stemmer) i 2025, noe som indikerer en snarlig avvikling. Else Kåss Furuseths Ensomhetspartiet er et eksempel på et parti som raskt innså at politikk ikke var veien å gå.