Artikkelen argumenterer for at suksessen til mange norske toppidrettsutøvere, som nylig Casper Ruud, i stor grad skyldes innsatsen og støtten fra foreldrene, spesielt fra ressurssterke hjem. Den tradisjonelle norske idrettsmodellen, som vektlegger bredde og inkludering, utfordres fordi toppidretten ser ut til å bli stadig mer avhengig av familiære ressurser.

Dette reiser spørsmål om hva som skjer med talenter fra familier uten økonomi, kunnskap eller tid til å følge opp. Forfatteren frykter at idretten mister talenter og blir en arena for de privilegerte.

Som en løsning foreslås økt statlig støtte til klubber for å ansette trenere, for å redusere avhengigheten av frivillige og foreldre og sikre at alle talenter får nødvendig støtte uavhengig av familiens bakgrunn.