«Mission: Impossible»: Filmer unngår geopolitikk, men blir politiske

«Mission: Impossible»-filmserien, som har eksistert i nesten tretti år, handler om spionasje og internasjonal storpolitikk, men har samtidig som mål å unngå å støte noen land eller grupper for å sikre global appell. Dette har ført til at filmene har forsøkt å lage underholdning om geopolitikk som ikke handler om geopolitikk. Likevel har fortellingene uunngåelig blitt preget av sin tid.

Den første filmen fra 1996 reflekterte kjedsomhet etter den kalde krigen, mens «Mission: Impossible II» (2000) fokuserte på grådighet. Senere filmer unngikk politisk ekstremisme, og skurkene var ofte kynikere.

I de nyeste filmene har imidlertid fienden blitt en kunstig intelligens kalt «Enheten», som kan fremprovosere atomkrig. Ved å fokusere på teknologiske trusler har serien uforvarende blitt politisk og speiler nå reelle globale frykter som en kunstig intelligens med makt og trusselen om tredje verdenskrig.