Regjeringen har sendt på høring forslag om å skjerpe kravene til norskferdigheter og samfunnskunnskap for permanent oppholdstillatelse. Forslaget innebærer å heve kravet til muntlige norskferdigheter fra nivå A1 til A2. I tillegg skal kravene til norsk og samfunnskunnskap presiseres i utlendingsregelverket, og ikke lenger knyttes til integreringsregelverket.
Dette skal effektivisere behandlingen av søknader. De nye kravene vil også gjelde arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS og de som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse. Høringsfristen er satt til ca.
to måneder etter 18. februar 2025.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til norskferdigheter for å få permanent oppholdstillatelse. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) understreker at dette er et ledd i å sikre god integrering og kontrollert innvandring. Det foreslås at kravet til muntlig norsk heves fra nivå A1 til A2. De nye kravene vil også gjelde for personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS. Forslaget sendes på høring fredag.
3 måneder siden
En svensk utredning foreslår å skjerpe kravene for å få statsborgerskap. Hovedregelen skal være at man må ha bodd i Sverige i minst åtte år, mot dagens fem. Det foreslås også strengere krav til hederlig livsførsel, der det vil ta lengre tid etter et lovbrudd før man kan bli svensk borger. I tillegg må søkere i hovedsak kunne forsørge seg selv. Regjeringen begrunner endringene med at statsborgerskap skal være noe man har gjort seg fortjent til.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) tar til orde for strengere krav for å oppnå norsk statsborgerskap, da de mener Norge deler ut statsborgerskap for lett. Partiet foreslår blant annet å øke kravet til botid i Norge til minimum ti år, samt at straffedømte aldri skal kunne bli statsborgere. I tillegg vil Frp kreve bestått språkprøve på B2-nivå, fem års selvforsørgelse, troskapsed og bestått prøve om grunnleggende norske verdier. I 2023 innvilget Norge over 27 000 statsborgerskap, mens Danmark innvilget et betydelig lavere antall. Frp mener Norge bør se hen til Danmark.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår en ny eiendomsmeglingslov med endrede regler for budgivning, skjerpede krav til meglere og større sanksjonsmuligheter for Finanstilsynet. De viktigste endringene for boligkjøpere og -selgere er et forbud mot hemmelige bud, et minstekrav på 30 minutter for akseptfristen, og tiltak mot «kupping». Lovforslaget er basert på anbefalinger fra et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2021. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener lovendringene vil skape større trygghet, åpenhet og rettferdighet i budrunder.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) strammer inn reglene for familiegjenforening ved å øke inntektskravet fra 335.000 til 400.000 kroner fra 1. februar. Dette tiltaket er ment å redusere antall familieinnvandrere og lette presset på kommunene, som opplever stor tilstrømning av flyktninger. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykker bekymring for at dette kan ha negative konsekvenser for integreringen. De nye reglene vil også gjelde for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. I tillegg vurderer departementet å endre reglene for gjenforening av eldre, enslige foreldre, etter kritikk i høringsrunden.
29 dager siden
Fremskrittspartiet vil stramme inn kravene for å bli norsk statsborger, etter at Norge i fjor ga over 27.000 statsborgerskap. Frp ønsker blant annet minimum ti års botid, at straffedømte aldri skal få statsborgerskap, bestått språkprøve på B2-nivå, at man har vært selvforsørgende de siste fem årene, samt troskapsed og prøve om norske verdier. Partiet mener Norge bør se til Danmark, som deler ut færre statsborgerskap, og advarer mot det svenske nivået.
11 dager siden
Frp fremmer et forslag om strengere språkkrav i helsevesenet, med henvisning til pasientsikkerhet etter flere tragiske hendelser der språkproblemer var en medvirkende årsak. De foreslår kartlegging av språkferdigheter, norskopplæring og språktester på nivå B1/B2. Helseministeren mener dagens krav er tilstrekkelige, da loven allerede krever nødvendige språkferdigheter for forsvarlig jobbutførelse. Han anser kartlegging og testing som ressurskrevende og mener arbeidsgivere selv bør vurdere nødvendige språkferdigheter.
21 dager siden
Regjeringen foreslår en klausul som gir dem rett til å endre eller oppheve Norgespris og dagens strømstøtteordning ved anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser. Begrunnelsen er at høye priser skal motivere til redusert strømforbruk. Høyres Bård Ludvig Thorheim kritiserer forslaget og mener det fjerner tryggheten Norgespris skulle gi. Regjeringen gir uklare svar på hva som konkret skal til for at ordningene kan stoppes, og viser til ulike nivåer av energiknapphet. Forslaget er nå sendt ut på høring.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
3 måneder siden
Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å innføre arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år i tilfelle krise eller krig. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å regulere arbeidslivet og fravike vanlige regler. Jusprofessor Hans Petter Graver kritiserer forslaget for å svekke den demokratiske kontrollen og overføre for mye makt til regjeringen. Regjeringen har gjort endringer i forslaget etter kritikk, men det er fortsatt uenighet om behovet for økte fullmakter. Stortinget skal ha en åpen høring om lovforslaget i januar.
1 måned siden
Norge tilpasser seg EUs innstramminger på asylfeltet for å effektivisere returarbeidet. Regjeringen vil forbedre sammenligningen av norske returtall med EU og vurderer migrasjonspartnerskap for bedre samarbeid med andre land. En ny returstrategi for 2025–2030 er utarbeidet, med fokus på effektivitet, samarbeid og bærekraftig reintegrering. Statssekretær Even Eriksen (Ap) understreker at effektiv retur er viktig for å sikre tilliten til asylordningen, og at de som ikke har rett til opphold, skal forlate landet. I 2023 ble 2458 personer tvangsreturnert fra Norge.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har besluttet å øke inntektskravet for familiegjenforening fra 335.000 til 400.000 kroner fra 1. februar. Dette gjøres for å begrense antallet som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, og for å lette presset på kommunene som følge av flyktningkrisen. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymret for at innstrammingen kan ramme integreringen negativt. De største gruppene som kom på familieinnvandring i 2022 og 2023 var fra India, Pakistan og Syria. De nye reglene gjelder også for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. Departementet jobber også med et forslag om å begrense gjenforening for enslige foreldre over 60 år, men har ikke konkludert i saken.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
1 måned siden
Regjeringen foreslår å forenkle inndragning av kjøretøy ved alvorlige trafikkbrudd, som ekstremt høy hastighet eller promillekjøring. Samferdselsministeren understreker at hensynsløs kjøring ikke aksepteres, og justisministeren påpeker at dagens straffer ikke er tilstrekkelig avskrekkende. Forslagene inkluderer også innstramminger i reglene for mobilbruk i bil. En arbeidsgruppe har vurdert regelendringer for å øke trafikksikkerheten, og forslagene sendes nå på høring.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.