Borgerlige partiledere møttes til lukket frokostmøte i Oslo
Lederne for de fire borgerlige partiene møttes torsdag til et lukket frokostmøte i Oslo. Målet var å diskutere mulighetene for et felles borgerlig regjeringssamarbeid etter neste valg.
Lederne for de fire borgerlige partiene møttes torsdag til et lukket frokostmøte i Oslo. Målet var å diskutere mulighetene for et felles borgerlig regjeringssamarbeid etter neste valg.
Lederne for Høyre, Frp, Venstre og KrF – Erna Solberg, Sylvi Listhaug, Guri Melby og Dag-Inge Ulstein – deltok torsdag på et lukket frokostmøte i Oslo. Møtet, arrangert av tenketanken Civita og ledet av Kristin Clemet, fant sted i Oslo Handelsstands Forenings lokaler på Paleet. Rundt 70-80 inviterte gjester, inkludert næringslivsfolk og tidligere politikere, var til stede.
Dette skal være første gang de fire partilederne samles til et slikt treff. Samtalen fokuserte på politiske saker hvor partiene ser muligheter for samarbeid i et eventuelt borgerlig regjeringsalternativ etter neste stortingsvalg. Solberg fremhevet EØS-avtalen, forsvarssatsing og skattelette som viktige felles saker.
Listhaug vektla Frps prioriteringer som stans i sløsing og økt trygghet. Spørsmålet om hvem som blir statsminister ved borgerlig flertall var ifølge Solberg ikke tema.
Kristin Clemet
Erna Solberg
Sylvi Listhaug
Guri Melby
Dag-Inge Ulstein
Johan H. Andresen
Ole Erik Almlid
Vibeke Hammer Madsen
Ketil Solvik-Olsen
Hilde Midthjell
Erling Kagge
Jonas Gahr Støre
Høyre
Frp
Venstre
KrF
Civita
Oslo Handelsstands Forening
Ferd
NHO
Virke
Stortinget
Oslo
Karl Johan
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med Donald Trump om en 30-dagers våpenhvile i Ukraina under JEF-toppmøtet i Oslo. Møtet fokuserte på europeisk sikkerhet og støtte til Ukraina. Samtidig markerte Russland Seiersdagen med en militærparade, men med begrenset internasjonal deltakelse, noe som understreker landets isolasjon. Norge støtter også opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Tidligere statsminister Solberg kritiserer Vestens tidligere respons på russisk aggresjon. Ukrainas tidligere utenriksminister Kuleba mener Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Krigen i Gaza fortsetter med store sivile tap og en kritisk humanitær situasjon, noe som fører til sterk kritikk av Israels krigføring og verdenssamfunnets manglende handling. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for sanksjoner mot Israel. SV krever at finansministeren redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelsk okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus planer for Gaza.
President Trump har nominert velvære-influenseren Dr. Casey Means til USAs helsedirektør, en nominasjon som møter kritikk. Han har også signalisert en mulig reduksjon i tollen mot Kina før handelssamtaler, selv om Det hvite hus modererer uttalelsen. Videre har Trump initiert en prosess for å vurdere et amerikansk statlig investeringsfond, og USAs finansdepartement har i den forbindelse kontaktet det norske Oljefondet. Samtidig har Pentagon kunngjort fjerning av transpersoner fra militæret etter en høyesterettsavgjørelse.
Regjeringen forbereder lovendringer som åpner for generell bevæpning av politiet, begrunnet med et endret trusselbilde. Forslaget, som har bred politisk støtte, gir Politidirektoratet myndighet til å beslutte omfanget. Samtidig har statsminister Støre uttalt at Norge må være forberedt på krig, noe som har møtt kritikk for å være en sen erkjennelse av alvoret.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Aker Horizons, som har opplevd et dramatisk verdifall, fusjoneres med morselskapet Aker. Kjell Inge Røkke erkjenner at realitetene i det grønne skiftet har sunket inn og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures andel i SLB Capturi, og ACC skal dele ut midler til aksjonærene.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte droneangrep og kamper langs kontrollinjen i Kashmir, med tap av menneskeliv og nedskutte fly. Konflikten utspiller seg også på økonomiske og diplomatiske fronter, der India blant annet har bedt IMF revurdere lån til Pakistan og truet med å påvirke vannforsyningen. Begge land beskylder hverandre for å støtte militante grupper. Norges utenriksminister har oppfordret til tilbakeholdenhet.
