Fremskrittspartiet vil stramme inn kravene for å bli norsk statsborger, etter at Norge i fjor ga over 27. 000 statsborgerskap.
Frp ønsker blant annet minimum ti års botid, at straffedømte aldri skal få statsborgerskap, bestått språkprøve på B2-nivå, at man har vært selvforsørgende de siste fem årene, samt troskapsed og prøve om norske verdier.
Partiet mener Norge bør se til Danmark, som deler ut færre statsborgerskap, og advarer mot det svenske nivået.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) tar til orde for strengere krav for å oppnå norsk statsborgerskap, da de mener Norge deler ut statsborgerskap for lett. Partiet foreslår blant annet å øke kravet til botid i Norge til minimum ti år, samt at straffedømte aldri skal kunne bli statsborgere. I tillegg vil Frp kreve bestått språkprøve på B2-nivå, fem års selvforsørgelse, troskapsed og bestått prøve om grunnleggende norske verdier. I 2023 innvilget Norge over 27 000 statsborgerskap, mens Danmark innvilget et betydelig lavere antall. Frp mener Norge bør se hen til Danmark.
19 dager siden
Frp ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og viser til at antallet familiegjenforeninger i Norge de siste årene har oversteget folketallet i Drammen. Partiet mener den totale innvandringen er for høy, noe som fører til integreringsproblemer og økte kostnader. SV mener på sin side at regelverket allerede er strengt nok, og at ytterligere innstramming vil hemme integreringen. De understreker at god integrering er nøkkelen til å forebygge kriminalitet og fremme et velfungerende samfunn.
4 måneder siden
Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til norskferdigheter for å få permanent oppholdstillatelse. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) understreker at dette er et ledd i å sikre god integrering og kontrollert innvandring. Det foreslås at kravet til muntlig norsk heves fra nivå A1 til A2. De nye kravene vil også gjelde for personer som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse og arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS. Forslaget sendes på høring fredag.
3 måneder siden
En svensk utredning foreslår å skjerpe kravene for å få statsborgerskap. Hovedregelen skal være at man må ha bodd i Sverige i minst åtte år, mot dagens fem. Det foreslås også strengere krav til hederlig livsførsel, der det vil ta lengre tid etter et lovbrudd før man kan bli svensk borger. I tillegg må søkere i hovedsak kunne forsørge seg selv. Regjeringen begrunner endringene med at statsborgerskap skal være noe man har gjort seg fortjent til.
3 måneder siden
Høyre ønsker å stramme inn innvandringspolitikken og mener at de siste 20 årenes innvandring ikke kan fortsette. Partiet foreslår strengere vilkår for familiegjenforening, utredning av asylsentre i tredjeland, og vil unngå å bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller høy innvandrerandel. Høyre-leder Erna Solberg uttrykker bekymring for at Norge kan bli et annerledesland med høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn nabolandene, og frykter økt flyktningpress i fremtiden. Hun mener også at integreringen har sviktet og at dette kan svekke tilliten i samfunnet.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
11 dager siden
Frp fremmer et forslag om strengere språkkrav i helsevesenet, med henvisning til pasientsikkerhet etter flere tragiske hendelser der språkproblemer var en medvirkende årsak. De foreslår kartlegging av språkferdigheter, norskopplæring og språktester på nivå B1/B2. Helseministeren mener dagens krav er tilstrekkelige, da loven allerede krever nødvendige språkferdigheter for forsvarlig jobbutførelse. Han anser kartlegging og testing som ressurskrevende og mener arbeidsgivere selv bør vurdere nødvendige språkferdigheter.
4 måneder siden
Regjeringen har sendt på høring forslag om å skjerpe kravene til norskferdigheter og samfunnskunnskap for permanent oppholdstillatelse. Forslaget innebærer å heve kravet til muntlige norskferdigheter fra nivå A1 til A2. I tillegg skal kravene til norsk og samfunnskunnskap presiseres i utlendingsregelverket, og ikke lenger knyttes til integreringsregelverket. Dette skal effektivisere behandlingen av søknader. De nye kravene vil også gjelde arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS og de som har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse. Høringsfristen er satt til ca. to måneder etter 18. februar 2025.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er i konflikt om innvandrings- og integreringspolitikk. Frp mener Aps politikk er ineffektiv og for kostbar, og at den oppmuntrer til trygdeavhengighet fremfor arbeid. De foreslår derfor å redusere ytelser og innføre strengere krav. Ap argumenterer for at Frps forslag vil ha motsatt effekt og øke antallet innvandrere på Nav. Frp viser til at Danmark bruker betydelig mindre ressurser på integrering, samtidig som de oppnår bedre resultater i form av sysselsetting.
2 måneder siden
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) kritiserer Fremskrittspartiets forslag om å kutte i introduksjonsprogrammet for innvandrere, og mener dette vil føre til økt NAV-bruk. Frp ønsker å redusere stønaden til deltakerne og begrense norskopplæringen til tre uker, noe Brenna avviser som urealistisk. Hun understreker at Norge bruker mer penger på integrering enn Danmark, men at forskning viser at Norge lykkes bedre med å få flyktninger i jobb. Brenna fremhever også viktigheten av norskopplæring for å sikre integrering og sysselsetting, og advarer mot konsekvensene av Frps politikk.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Støre og Arbeiderpartiet for en feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, og oppfordrer statsministeren til å ta lærdom av Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen. Den hevder at innvandring fra ikke-vestlige land fører til integreringsutfordringer, økte kostnader og svekket velferd. Frp mener Norge har tatt imot en uforholdsmessig høy andel ukrainere på grunn av landets rause ordninger, og at asylinnvandringen har økt under den nåværende regjeringen sammenlignet med tidligere FrP-ledet politikk. Partiet foreslår innstramminger, inkludert sending av asylsøkere til trygge tredjeland og økt terskel for opphold.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) advarer mot en ukritisk tilknytning til Europas energisystem, og ønsker strengere regulering av strømeksport. De er bekymret for at det europeiske systemet med mye væravhengig kraft vil føre til ustabile priser. Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark, noe som kan gi lavere strømpriser. Høyre er enig i at strømprisene er for høye, men vil ha mer kunnskap om konsekvensene før de tar stilling til fornyelse av utenlandskablene. Høyre mener Norge er tjent med kraftutveksling, men understreker behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging. Frp foreslår økt strømstøtte, egne prispunkter for utenlandskabler og eksportrestriksjoner for å dempe prissmitten.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (FrP) signaliserer at de ikke vil fornye de aldrende kraftkablene mellom Norge og Danmark. Marius Arion Nilsen fra FrP understreker at partiet ønsker å begrense Norges tilknytning til det europeiske energimarkedet. Høyre derimot, vil avvente en utredning fra Statnett før de tar stilling til fornyelse. Verken Arbeiderpartiet (Ap) eller Senterpartiet (Sp) støtter fornyelse av kablene, som utløper i 2026. Rødt ønsker en rask behandling av saken i Stortinget. FrP ser på dette som et konfliktområde med Høyre og vil prioritere norske strømkunders interesser.