Politisk kamp om skatteforlik: Vanskelig vei for partiene

Etter valget har næringslivet uttrykt håp om et skatteforlik, til tross for tidligere kritikk mot regjeringens skattenivå. Arbeiderpartiet ser en mulighet til å gjenoppbygge tillit og sikre stabile rammevilkår, men står overfor motstand fra venstresiden (Rødt, SV, MDG) som ønsker høyere skatter. Borgerlig side, spesielt eiermiljøene, ønsker en kraftig reduksjon i formuesskatten, men må akseptere at valgresultatet begrenser deres gjennomslag.

Forhandlingene vil også teste Fremskrittspartiets nye rolle som største opposisjonsparti og Høyres posisjon som mindre aktør. Arbeiderpartiet planlegger å etablere en kommisjon, et offentlig utvalg med partikoblinger, før budsjettforhandlingene starter, en fremgangsmåte som møter skepsis fra borgerlig side. Hovedtemaene for forliket vil sannsynligvis inkludere beskatning av norske eiere, med fokus på bunnfradrag og verdsettelse av formuesskatten, samt den krevende oppgaven med å finne inndekning for eventuelle lettelser.

Historisk har skatteforlik adressert systemutfordringer, som selskapsskatten i 2016, mens formuesskatten ofte har vært et punkt der partiene har vært 'enige om å være uenige'. Det er også et ønske om å inkludere inntektsskatten, da de fleste partier mener at vanlige lønnsmottakere bør sitte igjen med mer, noe som kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og forutsigbarhet.