Valgdeltakelsen på 36-års topp: 78,9 prosent stemte

Valgdeltakelsen ved Stortingsvalget nådde 78,9 prosent, det høyeste nivået siden 1989, noe valgforskere anser som positivt for demokratiet. Valgforsker Troy Saghaug Broderstad forklarer den høye mobiliseringen med et jevnt valg, der mange partier lå rundt sperregrensen, samt den internasjonale situasjonen hvor demokratiet er under press. Han understreker at høy deltakelse styrker valresultatets legitimitet. Over 4 millioner hadde stemmerett, og mer enn 3,1 millioner benyttet den, mens rundt 950.

000 ikke stemte. Saghaug påpeker demografiske forskjeller, hvor eldre med høy utdanning har nesten 100 prosent deltakelse, mens de under 30 år og norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad. Valdirektoratets direktør, Marie Benedicte Bjørnland, uttrykker glede over den høye deltakelsen, som hun fremhever som en nasjonal sikkerhetsinteresse. Hun mener dette viser at velgerne hadde tilstrekkelig informasjon om valget.

I tillegg ble det registrert rekordmange blanke stemmer, nesten 25. 000. Saghaug spekulerer i at dette kan skyldes mange kompromisser og uforutsigbar politikk, mens Bjørnland ser det som en del av borgerplikten å stemme, selv om man ikke finner et parti man identifiserer seg med.