Forhåndsstemming øker kraftig: Valgforsker peker på ulempe

Forhåndsstemmingen i Norge fortsetter å øke kraftig, med 128. 325 avgitte stemmer de fire første dagene av årets valg, en økning på 32,68 prosent sammenlignet med stortingsvalget i 2021. Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning forklarer økningen med at velgerne finner det praktisk, og at myndighetene legger godt til rette for det, spesielt i større byer.

Ved stortingsvalget i 2021 utgjorde forhåndsstemmene hele 56 prosent av den totale stemmegivningen, noe som var en ny rekord. Bergh peker imidlertid på en ulempe: Selve valgdagen som nasjonal begivenhet blir mindre viktig. Dette kan være negativt for velgere som ikke har bestemt seg, og som tidligere ble mobilisert gjennom sosiale mekanismer på valgdagen.

Han advarer om at de sosiale forskjellene mellom de som stemmer og ikke, kan øke, da ressurssterke velgere ofte drar fordel av forhåndsstemming. Den økte forhåndsstemmingen gjør også valgkampen mer utfordrende for partiene, da de får kortere tid til å overbevise velgerne. Den totale valgdeltakelsen påvirkes ikke stort, men et jevnt valg kan likevel motivere flere til å stemme.