UD skjerper reiseadvarsel for Pakistan og India
Utenriksdepartementet har skjerpet reiseadvarslene for Pakistan og India. Økt spenning mellom landene etter et terrorangrep i Kashmir er årsaken.
Utenriksdepartementet har skjerpet reiseadvarslene for Pakistan og India. Økt spenning mellom landene etter et terrorangrep i Kashmir er årsaken.
Utenriksdepartementet (UD) har skjerpet sine reiseadvarsler for både Pakistan og India. Bakgrunnen er økt spenning mellom de to landene etter et terrorangrep som fant sted i Kashmir den 22. april 2025.
For Pakistan advarer UD nå mot reiser som ikke er strengt nødvendige, og peker på en uoversiktlig sikkerhetssituasjon grunnet militær aktivitet, også i større byer. Det advares også om potensiell vanskelighet med å forlate landet på grunn av delvis stans i flytrafikken. Spesielt utsatt vurderes pakistanskkontrollert Kashmir og områder langs grensen mot India.
For India skjerpes advarselen til å gjelde alle reiser innenfor 10 kilometer fra grensen mot Pakistan. Indiskkontrollert Kashmir og grenseområdene vurderes også som ekstra utsatt, med økt militær tilstedeværelse, portforbud og nedstengt kommunikasjon som kan vanskeliggjøre tilgang til nødhjelp og informasjon.
Utenriksdepartementet
Pakistan
India
Kashmir
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert med gjensidige rakettangrep og minst 48 dødsfall. USAs president Trump hevder å ha meglet frem en våpenhvile, bekreftet av Pakistan, men ikke India. Eksperter advarer om en farlig og annerledes situasjon, vanskelig å deeskalere grunnet hendelsenes synlighet og sterkt hjemlig press på begge sider. G7-landene oppfordrer til dialog.
Ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen møtte Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv for å diskutere en 30-dagers våpenhvile. Ukraina er villig, men Russland krever stans i vestlige våpenleveranser. De europeiske lederne, som også snakket med USAs president Trump, oppfordrer Russland og USA til å godta våpenhvilen for å muliggjøre fredssamtaler, og er klare til å øke støtten til Ukraina inntil en varig våpenhvile aksepteres.
En intensivert israelsk militæroffensiv i Gaza, beskrevet som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk internt i Israel. Familier til gisler frykter for deres sikkerhet og mener en våpenhvile er eneste løsning. Israels tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon kaller planen om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover en krigsforbrytelse og etnisk rensing, og anklager regjeringen for å ha mistet kontakten med jødisk moral og Israels interesser.
Norske myndigheter nærmer seg en avgjørelse om kjøp av fem til seks nye fregatter, en investering estimert til 125 milliarder kroner. Skipene skal erstatte dagens fregatter og primært overvåke russisk aktivitet. Fire land konkurrerer om kontrakten, og Norge vektlegger leveransetid, kostnader, strategisk samarbeid og fordeler for norsk industri. Forsvarsministeren bekrefter at prosessen er i rute.
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SSU) hevder å ha avslørt et ungarsk militært spionnettverk i Zakarpatska-regionen, og har pågrepet to ukrainske statsborgere. Dette er ifølge SSU første gang et NATO-lands spionnettverk er avslørt i Ukraina. Hendelsen har ført til gjensidig utvisning av diplomater mellom de to landene. Ungarn avviser anklagene som propaganda. Forholdet mellom landene er allerede anspent.
Planlagte datasentre i Norge har reservert nettkapasitet tilsvarende et årlig strømforbruk som overgår alle norske husholdninger. Samtidig varsler Statnett om et betydelig økt kraftbehov i Midt-Norge, drevet av nye kraftkrevende industriprosjekter. Mens Statnett planlegger nettforsterkninger, er planlagt ny kraftproduksjon i Midt-Norge lavere enn forbruksplanene, noe som indikerer behov for mer utbygging. Rødt kritiserer datasentrenes kraftsluk, mens NHO ser dem som kritisk infrastruktur.
