5 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Diskusjonen om taktisk stemmegivning dukker opp før hvert stortingsvalg, spesielt for partier nær sperregrensen som Miljøpartiet De Grønne. Dette valget kan imidlertid være en dristig gambling som i verste fall koster velgeren dyrt.
Diskusjonen om taktisk stemmegivning dukker opp før hvert stortingsvalg, spesielt for partier som Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre, som ofte ligger nær sperregrensen på fire prosent. Målet er å hjelpe et parti over grensen for å sikre større uttelling gjennom utjevningsmandater. Dersom et parti faller under sperregrensen, blir stemmene «dyre», som da MDG i 2021 trengte over 31 000 stemmer per mandat, mot Senterpartiets 10 800.
Valgsystemet er komplekst, med skjevheter som distriktsmandater og arealtillegget, som gjør at en stemme i Finnmark teller mer enn i Oslo. Kristin Clemet, leder i Civita, advarer mot taktisk stemmegivning og kaller det en «risikosport». Hun peker på «fangens dilemma», hvor velgere risikerer å svekke sitt egentlige parti.
MDG mangler ifølge målinger cirka 12 000 stemmer for å nå 4,0 prosent. Debatten reiser også spørsmål om selve sperregrensen, der Nederland har to prosent, mens forslag om å senke eller heve den i Norge møter motstand. Til syvende og sist handler det om å bruke stemmen strategisk eller som et ærlig uttrykk for egen mening.
Kristin Clemet
Miljøpartiet De Grønne
Kristelig Folkeparti
Venstre
Civita
Senterpartiet
Norge
Finnmark
Oslo
Nederland
Storbritannia
9 dager siden
1 måned siden
11 dager siden
1 dag siden
5 dager siden
1 måned siden
13 dager siden
1 måned siden
9 dager siden
2 måneder siden
16 dager siden
1 måned siden
5 dager siden
1 måned siden
4 dager siden
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!