Den europeiske sentralbanken (ESB), ledet av Christine Lagarde, har kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent.
Dette er det sjuende rentekuttet på rad, og det tredje i år.
Markedet hadde forventet dette rentekuttet, og det er forventninger om ytterligere to kutt i løpet av året.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Dette er det femte rentekuttet i eurosonen siden starten av 2024, og det fjerde på rad. ESB begrunner rentekuttet med at prisveksten dempes, selv om økonomien fortsatt møter motvind. Inflasjonen i eurosonen var 3,0 prosent i januar. USAs sentralbank, Federal Reserve, holdt renten uendret, og det samme gjorde Norges Bank. Norges Bank signaliserte imidlertid at renten trolig vil bli satt ned i mars.
3 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) kunngjorde torsdag ettermiddag at de reduserer styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette betyr at renten i eurosonen nå er på 2,75 prosent. Dette er det femte rentekuttet fra ESB på rad.
1 måned siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har nok en gang redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette var et forventet trekk, og den nye styringsrenten er nå 2,5 prosent. Dette rentekuttet er det sjette i rekken. Utlånsrenten ligger på 2,9 prosent, som er renten bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken. Før kunngjøringen av rentekuttet, styrket euroen seg mot dollaren og nådde sitt høyeste nivå på fire måneder.
4 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har kuttet styringsrenten for fjerde gang i år, til 3,0 prosent, på grunn av svak økonomisk vekst og lav inflasjon. ESB forventer en tregere økonomisk gjenoppretting enn tidligere antatt, med en vekst på 0,7 prosent i år og 1,1 prosent neste år. Inflasjonen i euroområdet forventes å være 2,4 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025. Økonomer peker på svak vekst i Europa, spesielt i Tyskland, og økt konkurranse fra Kina som årsaker til rentekuttet. I Norge kan rentekutt bli utsatt på grunn av sterkere økonomiske tall. Norges Bank forventes å gjennomføre færre rentekutt enn tidligere antatt.
4 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent, som er det fjerde rentekuttet i år. ESB mener at inflasjonen vil nærme seg målet på 2 prosent på sikt, men er bekymret for usikre økonomiske utsikter. Sentralbanken peker på geopolitisk risiko og trusler mot internasjonal handel som mulige utfordringer. Prisveksten i eurosonen økte til 2,3 prosent i november, mens kjerneinflasjonen lå på 2,7 prosent. ESB forventer at inflasjonen vil stige noe før den faller igjen neste år. Arbeidsledigheten i eurosonen er lav, og det har vært svak økonomisk vekst i år.
2 måneder siden
Bank of England har redusert renten med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. Beslutningen ble tatt under årets første rentemøte, der syv av ni komitémedlemmer stemte for kuttet. Begrunnelsen er svakere økonomisk vekst enn forventet og en nedgang i prisveksten. Sentralbanken, som styrer etter et inflasjonsmål på to prosent, hadde prisvekst på 2,5 prosent i desember. Flere andre sentralbanker i Europa har også nylig kuttet renten, mens Norges Bank har holdt renten uendret, men signalisert et mulig kutt i mars.
13 dager siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent. Beslutningen kommer etter at inflasjonen i eurosonen har vist tegn til å stabilisere seg rundt målet på 2 prosent, selv om det fortsatt er usikkerhet knyttet til global handel og potensielle effekter av tollsatser. ESB påpeker at tjenesteinflasjonen har avtatt merkbart, men er samtidig oppmerksom på risikoen for at dumping av billige kinesiske varer kan presse prisveksten ytterligere nedover. Tiltaket skal støtte økonomien i møte med stigende spenninger.
4 måneder siden
Den svenske sentralbanken, Riksbanken, har for femte gang i år satt ned styringsrenten, denne gangen med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent. Inflasjonen i Sverige har stabilisert seg rundt målet på 2 prosent, noe som har muliggjort rentekuttene. Riksbanken signaliserer at ytterligere kutt kan komme i første halvår 2025. I motsetning til Norge, har Sverige lavere prisvekst, men også svakere økonomisk utvikling. Flere andre land har også kuttet renten i det siste, inkludert USA og eurosonen, mens Norges Bank ventes å holde renten uendret.
4 måneder siden
Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), har senket styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til et nytt intervall på 4,25 til 4,50 prosent. Dette er det tredje rentekuttet i år. Beslutningen kommer etter en periode med økt ledighet og et arbeidsmarked som har blitt noe mindre stramt. Selv om inflasjonen har roet seg fra tidligere topper, har den stabilisert seg på et høyt nivå, med en kjerneinflasjon på 3,3 prosent. Markedet forventer nå en lengre pause i rentekuttene, og det er ikke priset inn et nytt kutt før juni 2025.
3 måneder siden
Den svenske sentralbanken, Riksbanken, har kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent. Dette er det sjette rentekuttet siden mai i fjor. Riksbanken mener at prisveksten er forenelig med en inflasjon på rundt 2 prosent, og at de tidligere rentekuttene har hatt en positiv effekt på både husholdninger og næringsliv. Inflasjonen i Sverige var på 0,8 prosent i desember, det laveste nivået siden 2020. Riksbanken vurderer et ytterligere rentekutt i første halvår 2025, men understreker at de er beredt til å agere dersom den økonomiske situasjonen endrer seg. Økonomer forventer nå økt kjøpekraft og flere investeringer i Sverige.
4 måneder siden
Sveriges Riksbank har redusert styringsrenten for femte gang i år. Det forventes kun ett rentekutt til i 2025, sannsynligvis i første halvår, gitt at inflasjonen holder seg stabil. Riksbanken anslår en inflasjon på 1,9 prosent for 2024 og 2 prosent for 2025, som er sentralbankens inflasjonsmål. I Norge skal Norges Bank presentere sin rentebeslutning for desember, og analytikere anslår at første rentekutt i Norge tidligst vil komme i mars.
1 måned siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har redusert eurorenten til 2,5 prosent, i tråd med forventningene. Beslutningen kommer etter at tall viste en prisvekst i eurosonen på 2,4 prosent i februar, mens kjerneinflasjonen var 2,6 prosent. ESB forventer en gjennomsnittlig inflasjon på 2,3 prosent i 2025 og 1,9 prosent neste år. Samtidig preges den europeiske økonomien av uro, med en potensiell handelskrig med USA og planer om økte forsvarsutgifter. Tyskland har varslet endringer i sin finanspolitikk og opprettelse av et spesialfond på 500 milliarder euro. EU-kommisjonen har også presentert en plan for å styrke Europas forsvarsevne.
4 måneder siden
Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har kuttet styringsrenten for tredje gang på rad, denne gangen med et kvart prosentpoeng. Dette bringer renten ned til et intervall mellom 4,25 og 4,5 prosent. Det totale rentekuttet i år er nå på ett prosentpoeng. Beslutningen om å kutte renten kommer etter at inflasjonen har vist en nedadgående trend, men eksperter er fortsatt usikre på om inflasjonen er helt under kontroll. Til tross for at inflasjonen har dabbet av, er økonomien fortsatt sterk og arbeidsmarkedet ser bra ut. Det kan føre til at dette er det siste rentekuttet på en stund. Det er signalisert at det kan komme fire rentekutt i 2025.
4 måneder siden
Den europeiske sentralbanken (ESB) har satt ned styringsrenten for fjerde gang i år, med 0,25 prosentpoeng til 3 prosent. Dette skjer samtidig som sentralbanken spår svakere økonomisk vekst enn tidligere. ESB forventer nå en vekst på 0,7 prosent i 2024, og understreker at de økonomiske utsiktene er usikre. Inflasjonen steg til 2,3 prosent i november, etter å ha vært nede på 2 prosent i forrige måned. ESB har også fjernet formuleringen om at renten vil holdes «tilstrekkelig restriktiv så lenge det er nødvendig», noe som har vært med i tidligere rentebeslutninger i år. Det er også bekymring rundt høy lønnsvekst som bidrar til at prisveksten holder seg oppe.
3 måneder siden
Norges Bank signaliserer et rentekutt 27. mars, det første på nesten fem år. Selv om sentralbanken har endret ordlyden fra 'mest sannsynlig' til 'trolig', avviser sentralbanksjefen at det ligger signaler i dette. Bankene øker fastrentene, noe som tyder på at de forventer at rentene vil forbli høyere over tid. Internasjonale faktorer som høy statsgjeld og inflasjon bidrar til at sentralbankene ikke vil kutte rentene like mye som tidligere antatt. Selv med et rentekutt i mars, vil det ta tid før låntakere merker en betydelig reduksjon i sine utgifter.