Norsk politikk: Frp-fremgang, Sp-krise, elbilmoms og lederjakt i Høyre

En Respons Analyse-måling for VG og Aftenposten viser at 35 prosent av menn under 35 år ville stemt Fremskrittspartiet i dag, med strengere innvandringspolitikk (60%), lavere skatter (47%) og strengere kriminalpolitikk (34%) som viktigste saker for partiets velgere. Seniorrådgiver Idar Eidset fra Respons Analyse uttrykker overraskelse over innvandringens topplassering, mens statsviter Jonas Stein fra UiT bekrefter det som en kjernesak. Samtidig rapporterer DN om Senterpartiets historisk svake valgresultat på 5,6 prosent og ni mandater, hvor tidligere strateg Skjalg Fjellheim kritiserer partiets fokus på marginale distriktssaker som lensmannskontorer.

Finansdepartementets beregninger for 2024 indikerer at elbilsubsidier, inkludert momsfritak, koster staten 49 milliarder kroner årlig. Analysesjef Jonathan Parr i Rebil forventer endringer i momsfritaket, mens investeringsdirektør Robert Næss i Nordea kaller det meningsløst. Etter Erna Solbergs avgang som partileder, søker Høyre en ny leder med bred appell, ifølge Frithjof Jacobsen i DN.

Eva Grinde i DN foreslår at Høyre kan lære av MDGs pragmatiske strategi etter deres havarirapport fra 2021. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad varsler at LO vil arbeide for å skjerpe skatten for næringslivet i den kommende skattekommisjonen, spesielt ved å endre fritaksmetoden. Antropolog Runar Døving i DN argumenterer for at nordmenn bør skrive testamenter, da Norge mangler arveavgift, og påpeker at 85 milliarder kroner årlig deles ut som arv, noe som kan redusere arvingers arbeidsinnsats, kjent som «Carnegie-effekten».