Jakob Ingebrigtsens kone, Elisabeth, vitnet i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen og fortalte at hun tidlig reagerte på språkbruken i familien, spesielt måten de yngste barna ble snakket til. Hun beskrev Gjert som hissig og uforutsigbar, og at han alltid skulle ha siste ordet.

Henrik Ingebrigtsens kone, Liva, vitnet også og beskrev Gjert som en hissig person med mye aggresjon, og at det ofte var høyt volum og kjefting i hjemmet.

Begge konene beskriver en oppvekst preget av skriking og kjefting i Ingebrigtsen-familien.