Debatt: Samme tankelesing i antirasisme og Israel-kritikk

En nyhetskommentar kritiserer en utbredt debatt-taktikk som forfatteren kaller 'tankelesing' og 'meningsplanting', der motstandere tillegger hverandre motiver og tanker. Dette mønsteret observeres både i antirasisme-debatten og i diskusjonen om Israel og Palestina. Robin DiAngelos bestselger 'White Fragility' brukes som eksempel på antirasisme som hevder rasisme er allestedsnærværende, og hvor protest mot anklager om rasisme blir et bevis i seg selv, en såkalt 'Kafka-felle'.

Forfatteren hevder at DiAngelo har tjent seg rik på å fortelle firmaer hvor rasistiske de er. Videre trekkes paralleller til deler av debatten om Israel og Palestina, hvor all kritikk av Israel av enkelte stemples som jødehat, uavhengig av begrunnelse. Ervin Kohn nevnes som en som i hvert fall påpeker at ikke all kritikk er jødehatsk, men mange drar det lenger.

Artikkelen påpeker at begge sider avviser meningsmotstandere som ikke passer inn i malen, for eksempel svarte professorer som kritiserer DiAngelo, eller jøder som kritiserer Israels krigføring. Lederen for JStreet, Jeremy Ben-Ami, nevnes som et eksempel på en jødisk leder som rasjonelt er overbevist om at Israel kan ha brutt folkemordskonvensjonen. Artikkelen oppfordrer leseren til å gjenkjenne dette mønsteret og unngå å bruke tid på å forklare egne motivasjoner til de som benytter seg av denne taktikken.