VG har analysert de norske partienes skatteforslag for de kommende fire årene, og avdekker betydelige forskjeller i tilnærmingen til skatt og offentlige utgifter. Mens alle borgerlige partier lover skattekutt, spesielt for folk i jobb og på formuesskatten, er Arbeiderpartiet det eneste partiet som ikke lover generelle kutt. Venstresiden, representert ved SV og Rødt, ønsker å øke skattene for de rikeste for å finansiere økt velferd, samtidig som de åpner for mindre kutt for lav- og middelsinntekter. Arbeiderpartiet signaliserer en vilje til å senke inntektsskatten for folk med middels og lave inntekter, og er åpen for å diskutere formuesskatten som del av et helhetlig skatteforlik.
Høyre foreslår et markant større kutt i inntektsskatten (12. 000 kroner) enn Fremskrittspartiet (9. 000 kroner), men kan ikke love at hele kuttet kommer i første budsjett. Fremskrittspartiet presenterer en prioritert kuttliste som inkluderer 16 milliarder i bistand, skrinlegging av Aps havvindsatsing til 58 milliarder, og fjerning av fylkeskommunen.
SV og Rødt vil øke skattene mest, med henholdsvis 34 og 30 milliarder kroner, for å finansiere blant annet billigere tannlege. Valgforsker Johannes Bergh understreker at skatt og offentlige utgifter utgjør den største forskjellen mellom høyre- og venstresiden, og spår at personlig økonomi vil bli avgjørende i valget på grunn av økte priser og renter. Han påpeker også at ingen partier får rent flertall, noe som krever kompromisser og forhandlinger som vil påvirke det endelige resultatet for velgernes lommebøker.