Arkeologer har avdekket en massegrav i Peru som inneholder levningene av 24 krigsskadde mennesker. Funnet kan gi ny innsikt i en lite kjent før-inkaisk sivilisasjon.
Et polsk arkeologteam ledet av Jósef Szykulski fra Universitetet i Wrocław gjorde i oktober 2024 et betydelig funn i Atico-dalen i Peru. De avdekket en stor, sirkelformet steingrav ved El Curaca som inneholdt levningene av 24 personer, både menn, kvinner og barn. Alle kroppene var svøpt i tekstiler og viste tydelige tegn på skader som arkeologene mener var dødsårsaken.
Til tross for de voldelige skadene, indikerer funnet av keramikk, redskaper, maiskolber og tekstiler i graven at de døde fikk en ærefull begravelse. Dette kan tyde på at deres side vant konflikten. Funnet tilhører Chuquibamba- eller Aruni-folket, en lite kjent før-inkaisk sivilisasjon som bebodde området mellom år 1000 og 1450.
Arkeologene vil fortsette arbeidet med dokumentasjon og konservering, og planlegger DNA-analyser for å lære mer om denne kulturen. Prosjektet finansieres av det polske nasjonale forskningssenteret.
Jósef Szykulski
Universitetet i Wrocław
Live Science
Polsk nasjonalt forskningssenter
Peru
Atico-dalen
El Curaca
Wrocław
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
12 dager siden
Artikkelen omhandler funnet av en massegrav i Peru og et intervju med Oslos nye biskop, Sunniva Gylver. Arkeologer fant en massegrav med 24 skjeletter i Atico-dalen i Peru, som antas å være ofre for kamphandlinger blant Aruni-folket. De døde ble begravet med kostbare gaver, noe som tyder på en ærefull begravelse. Sunniva Gylver deler sin personlige historie om sorg etter å ha mistet ektemannen til kreft. Hun snakker om viktigheten av åpenhet rundt sorgprosessen og behovet for å akseptere ulike måter å sørge på. Hun forteller også om en alvorlig sykkelulykke hun overlevde.
22 dager siden
Under renovering av en fotballbane i Wien ble det oppdaget en massegrav med levningene av 150 menn. Arkeologer har identifisert at skjelettene tilhører menn i alderen 20 til 30 år, som døde av skader fra sverd, dolker og lanser. Funn av en jerndolk med romersk dekorasjon daterer graven til mellom midten av det første århundre og begynnelsen av det andre århundre etter vår tidsregning. Dette er et sjeldent funn, da romerne vanligvis praktiserte kremasjon. Funnet gir også det første fysiske beviset på et slag ved Donaulimes, en del av Romerrikets militærgrense.
4 måneder siden
Arkeologer har gjort et oppsiktsvekkende funn av tre vikinggraver på gården Skumsnes i Fitjar. Gravene, som tilhørte kvinner fra tidlig vikingtid, inneholdt blant annet en sjelden mynt fra Danmark, karolingiske sølvmynter, smykker og en stein formet som et kvinnelig kjønnsorgan. Funnet har fått internasjonal oppmerksomhet og beskrives som en «liten gullgruve». Arkeologene spekulerer i om kvinnene hadde kontakter utenfor Norge. De frykter at mange slike funn går tapt fordi folk ikke melder fra om dem, og understreker at staten dekker kostnadene ved undersøkelser.
4 måneder siden
En massegrav fra bronsealderen i England inneholder levningene av 37 mennesker som ble brutalt drept og partert. Funnene tyder på at ofrene, som inkluderte menn, kvinner og barn, kan ha blitt spist i et ritual. Forskere mener at hendelsen kan ha vært drevet av hevn og hat, og at den må ha satt spor i befolkningen i flere generasjoner. Det er også funnet spor av pestbakterien Yersinia pestis i noen av ofrene, noe som kan ha bidratt til frykt i samfunnet. Funnet er unikt og gir et sjeldent innblikk i voldelige konflikter fra en fjern fortid.
4 måneder siden
Arkeologer har oppdaget en massegrav i Irak med levningene av over 100 kvinner og barn, antatt drept under Saddam Husseins regime på 1980-tallet. Funnet ble gjort i Muthanna-provinsen, og ofrene var trolig kurdere fra Kalar. Mange ble skutt i hodet på nært hold, mens andre kan ha blitt levende begravet. Hjerteskjærende detaljer avslører at noen mødre holdt rundt babyene sine da de ble drept. Dette funnet knyttes til Anfal-kampanjen, der nesten 180 000 kurdere ble drept.
4 måneder siden
En ny studie av en massegrav fra bronsealderen i England avslører en voldelig massakre der minst 37 mennesker ble drept, partert og muligens spist. Funnene, som inkluderer tannmerker på bein, tyder på kannibalisme. Forskere spekulerer i om konflikten kan ha oppstått på grunn av klimaendringer, ressurser eller sykdom. Studien er publisert i Cambridge University Press. Parallelt pågår det også ny forskning i Norge på massegraver fra samme periode, som kan gi ny innsikt i menneskene som levde for 3-4000 år siden.
3 måneder siden
Et sveitsisk-fransk arkeologteam har åpnet en 4100 år gammel grav i Saqqara, Egypt. Graven var plyndret, men inneholdt likevel verdifull informasjon om den avdøde. Den tilhørte legen Tetinebefou, som hadde flere sjeldne titler, inkludert «besvergeren av gudinnen Serqet», som indikerer at han var spesialist på giftige bitt. Han var også «direktør for medisinske planter» og «sjefstannlege», titler som er svært sjeldne i egyptiske graver. Veggmaleriene i graven er bemerkelsesverdig godt bevart med sterke farger, og viser beholdere som kan ha blitt brukt til medisinske formål. Det er uklart hvilke faraoer Tetinebefou tjente, men det kan ha vært Pepi II eller andre herskere fra slutten av Det gamle riket.
17 dager siden
En digital rekonstruksjon har avdekket ansiktet til en kvinne som levde i Mykene for 3500 år siden, før den trojanske krigen. Funnet ble gjort i en grav på 1950-tallet, og graven inneholdt overraskende gjenstander som sverd og en ansiktsmaske av elektrum. DNA-analyser avslørte at hun var gravlagt med sin bror, noe som antyder hennes betydning i samfunnet. Skjelettet viser også tegn på leddgikt, trolig forårsaket av veving.
3 måneder siden
Arkeologer har gjort et oppsiktsvekkende funn i Suffolk, England, der de avdekket 321 sølvmynter fra 1000-tallet. Myntene, som var pakket inn i et klede og en blypose, dateres til perioden mellom 1036 og 1044, en tid preget av politisk uro. Funnet gir verdifull innsikt i middelalderens England og den sosiale dynamikken i perioden. Eksperter mener myntene ble gjemt for å unngå konfiskasjon, muligens på grunn av usikkerhet knyttet til det nye regimet. Funnet beskrives som en «perfekt arkeologisk tidskapsel» og vekker oppsikt i internasjonale medier.
6 dager siden
Arkeologer har funnet bitemerker på et skjelett fra Romerriket som gir første fysiske bevis på at gladiatorer kjempet mot store kattedyr som løver. Skjelettet, oppdaget under en hagerenovering i York for 20 år siden, tilhørte en mann mellom 26 og 36 år og viser bittskader i hoftebeinet. Ved å sammenligne disse skadene med bitemerker fra løver i britiske dyreparker konkluderte forskerne med at skadene mest sannsynlig stammer fra en løve. Funnet gir ny innsikt i gladiatorkamper som en form for underholdning og maktdemonstrasjon i Romerrikets utposter, der York den gang het Eboracum. Studien ble publisert i tidsskriftet PLOS One og bekrefter myten om gladiatorenes kamp mot ville dyr.
1 måned siden
Levninger som kan være etter sju norske motstandsfolk henrettet av tyskerne under andre verdenskrig, er muligens funnet i Oslofjorden. Foreningen Æresgjeld mener levningene stammer fra motstandsfolk som ble senket i fjorden etter henrettelsen på Akershus festning i 1945. Undervannsbilder dokumenterer funnet, og politiet bekrefter at levningene vil bli hevet for identifisering. Funnet kan gi svar til etterlatte etter de over 400 nordmenn som ble henrettet under krigen og aldri funnet. Søk i historiske arkiver ledet foreningen til funnet.
6 dager siden
Forskere har avdekket det første fysiske beviset på at gladiatorer i Romerriket kjempet mot ville dyr. Et skjelett funnet i York, England, viser tydelige bitemerker fra en stor katt, sannsynligvis en løve. Skjelettet stammer fra 200-tallet e.Kr., da York var kjent som Eboracum, en romersk militærbase i provinsen Britannia. Mannen var mellom 26 og 36 år gammel da han døde. Tidligere har kun historiske tekster og kunstneriske fremstillinger vist slike kamper, men dette funnet gir direkte arkeologisk bevis. Forskerne ønsker nå å undersøke hvordan løver ble holdt i Britannia og hvordan livet var for gladiatorer i utkanten av Romerriket. I tillegg ble det nylig funnet 800 gjenstander i Nord-England som kan gi ny innsikt i livet i området for 2000 år siden.
3 måneder siden
En sårbar skipsgrav fra vikingtiden ved Gjellestad i Halden overvåkes nå nøye for å hindre forvitring. Funnet er avgjørende for at Norge skal få sin vikingarv på UNESCOs verdensarvliste. I 2018 ble det oppdaget spor av et vikingskip, og prøver viste at treverket var utsatt for soppangrep. En stor utgraving ble gjennomført i 2020, og det ble funnet over tusen gjenstander. Det unike med Gjellestadskipet er at delene kan settes tilbake i sitt opprinnelige avtrykk. Tidligere forsøk på å få skipsgraver på verdensarvlisten har mislyktes fordi funnene er flyttet til museum. Riksantikvaren jobber nå med en ny søknad, men det haster å bevare restene av skipet.
3 måneder siden
Politiet har ikke klart å fastslå en sikker dødsårsak etter at levningene av Ole Andreas Sønstvedt (37) ble funnet på en gård i Løten i januar 2023. En kvinne i 40-årene er siktet for drap eller medvirkning til drap etter funn av blod og levninger på gården. Obduksjonsrapporten konkluderer med at det ikke kan fastslås en sikker dødsårsak, men det er funnet flere skader på levningene som politiet mener er av stor betydning for etterforskningen. Politiet har ikke ønsket å gi ytterligere kommentarer om saken.
2 måneder siden
Arkeologiske funn av 14 boplasser fra steinalderen på Rygge flystasjon kan potensielt forsinke USAs planlagte utbygging av militær infrastruktur. Før amerikanerne kan starte byggingen, må arkeologer sikre og dokumentere kulturminnene. Utgravningene, som krever sikkerhetsklarering, er planlagt gjennomført våren og sommeren 2025. Funnene omfatter bearbeidet flint, noe som tyder på at området ble brukt til jakt og redskapsproduksjon. Forsvarsbygg har søkt om dispensasjon for å bygge, men understreker at utgravingene må fullføres først. Det er foreløpig usikkert om dette vil føre til forsinkelser i de amerikanske byggeplanene.