Artikkel

Ungdomskriminalitet: Strid om tall og utvikling i Norge

1 dag siden siste oppdatering

4 min lesetid

Debatten om ungdomskriminalitetens utvikling preger norsk politikk, med partileder Sylvi Listhaug (Frp) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) som representerer ulike syn. Statistikk fra flere kilder, inkludert SSB og Oslo tingrett, viser et komplekst bilde hvor både økning og nedgang kan observeres avhengig av tidsperiode og type lovbrudd.

Les på Faktisk

Kort oppsummert

Debatten om ungdomskriminalitetens utvikling viser motstridende tall avhengig av tidsperiode og type lovbrudd.

Debatten om ungdomskriminalitet i Norge viser motstridende tolkninger av tilgjengelig statistikk. Frp-leder Sylvi Listhaug hevder en markant negativ utvikling de siste fire årene, spesielt knyttet til vold. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) peker derimot på en nedgang i voldssaker i Oslo på 15 prosent fra første halvår 2024 til første halvår 2025, tilsvarende 73 færre saker. SSB-tall viser en generell økning i etterforskede lovbrudd for personer under 18 år fra 2021 til 2024, med en svak nedgang fra 2023 til 2024.

Voldskriminalitet blant unge under 18 har steget siden 2022 og over de siste ti årene nasjonalt. Oslo tingrett rapporterer en dobling av straffesaker mot ungdom under 18 de siste tre årene, fra 27 til 54 saker i første halvdel av 2022-2025, med flere varetektsfengslinger (12 i 2022 til 33 i 2024) og alvorligere saker. Riksrevisjonen viser at den totale ungdomskriminaliteten var høyere tidlig på 2000-tallet enn i dag, med 2015 som et bunnpunkt.

En ekspertgruppe utnevnt av Regjeringen uttrykker bekymring for økningen i lovbrudd blant barn under 15 år siden 2015, og anslår at rundt 800 barn under 18 år ble siktet for alvorlig eller gjentatt kriminalitet i 2023. Seniorrådgiver Reid J. Stene i SSB understreker at statistikk for under 15 år ikke kan sammenlignes direkte med eldre grupper på grunn av ulike registreringsmetoder, noe som gjør en helhetlig vurdering av "all ungdomskriminalitet" utfordrende.