Fattigdom i Norge: SSB-tall viser nedgang, men uenighet om omfang

Debatten om fattigdom i Norge har preget valgkampen, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fremhevet Statistisk sentralbyrås (SSB) tall som viser en nedgang i antall fattige barn. Sylvi Listhaug (Frp) og Arild Hermstad (MDG) pekte derimot på at mange fremdeles opplever vanskeligheter, med Hermstad som nevnte 100 000 barn som vokser opp i fattigdom. SSB-statistikken for 2021–2023 viser at 96 200 barn (9,9 prosent) levde under lavinntektsgrensen, en reduksjon på 6 400 barn fra perioden 2020–2022, delvis takket være økt barnetrygd.

Seks av ti barn i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. Frelsesarmeen, representert ved Mette Kalve og Elin Herikstad, understreker viktigheten av håp og deltakelse, og arrangerer blant annet VM i gatefotball for hjemløse. Forsker Silje Skuland fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, i samarbeid med Unicef, har funnet at småbarnsfamilier med under 800 000 kroner i inntekt er spesielt sårbare, og at 2023 var et utfordrende år med høy prisstigning.

Halvparten av enslige forsørgere rapporterer om lav matsikkerhet. Begrepet «relativ fattigdom», utviklet av Peter Townsend, vektlegger evnen til å delta i samfunnet, i motsetning til absolutt fattigdom som handler om grunnleggende nød. Flere politiske partier benytter ulike kilder som SSB, Sifo, Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, NAV og Fafo i sitt arbeid med fattigdomsproblematikk.