Regjeringens pengebruk bidro til høyere renter enn nødvendig

Norges Banks rentebeslutninger, som sikter mot en inflasjon nær 2 prosent, påvirkes betydelig av regjeringens finanspolitikk. Økt offentlig forbruk og investeringer stimulerer etterspørselen, noe som kan føre til høyere inflasjon og dermed høyere renter. I perioden 2022–2024 var veksten i offentlig etterspørsel omtrent tre ganger høyere enn Norges Banks prognoser fra tidlig 2022, med over to prosent økning i 2022 og over tre prosent i 2023. Dette bidro til gjentatte oppjusteringer av rentebanen og forsinket rentekutt.

Norges Bank bemerket i sin pengepolitiske rapport nr. 2–2024 at finanspolitikken for 2024 virket ekspansiv, selv etter revidert nasjonalbudsjett. I motsetning har anslagene for offentlig etterspørsel i 2025 blitt nedjustert, noe som isolert sett har bidratt til å trekke rentebanen ned. Til tross for Norges Banks anslag fra 2023 om en rentetopp på vel 3 prosent, ble renten betydelig høyere, delvis på grunn av den sterke veksten i offentlig etterspørsel.

SSBs simuleringer i Økonomiske analyser 3/2024 viser at 30 milliarder kroner i økt offentlig forbruk kan føre til nesten 0,5 prosentpoeng høyere rente, mens skattelettelser av samme størrelse har minimal effekt. Dette stiller spørsmål ved Arbeiderpartiets løfter om "Rentekutt til alle" og statsminister Støres uttalelser om tryggere økonomi. Med fremtidige utgiftspress fra forsvarsopprustning og en aldrende befolkning, må Stortinget prioritere strengere. Hvis ikke, vil Norges Bank måtte dempe privat forbruk og investeringer gjennom høyere renter, noe som indikerer at folk bør forberede seg på relativt høye renter fremover.