Husholdningenes gjeldsvekst økte til 3,9 prosent i november, det høyeste nivået i år, ifølge SSB. Denne økningen kan skyldes forventninger om lavere renter, da Norges Bank har signalisert mulige rentekutt fra mars 2025.
Samtidig falt gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak og kommuner. Tolvmånedersveksten for husholdninger steg fra 3,7 prosent i oktober.
Norges Bank forventer at styringsrenten vil være på 2,9 prosent ved utgangen av 2027.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at gjeldsveksten for norske husholdninger nådde sitt høyeste nivå for 2024 i november. Tolvmånedersveksten økte til 3,9 prosent, en oppgang fra 3,7 prosent i oktober. Denne økningen kan delvis forklares med forventninger om fremtidige rentenivåer. Norges Banks Pengepolitiske rapport antyder at renten sannsynligvis settes ned i mars, selv om rentebanen ble noe oppjustert. Husholdningenes gjeld utgjør en betydelig andel, omtrent 60 prosent, av publikums totale gjeld. Totalt sett ble tolvmånedersveksten redusert til 3,6 prosent i november.
2 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder om en økning i husholdningenes gjeldsvekst til 3,9 prosent i januar. Dette skjer etter at egenkapitalkravet for boliglån ble senket. Seniorrådgiver Even Oppedal i SSB påpeker at økningen er moderat. Gjeldsveksten øker også for ikke-finansielle foretak, mens kommunenes gjeldsvekst viser en nedgang.
2 måneder siden
SSB rapporterer om en moderat økning i husholdningenes gjeldsvekst i januar, opp til 3,9 prosent. Denne økningen skjer samtidig med innføringen av en ny utlånsforskrift som har redusert egenkapitalkravet for boliglån. Selv om økningen er moderat, forventer Handelsbanken at gjeldsveksten vil fortsette å stige, drevet av et aktivt boligmarked med sterk prisvekst. Gjeldsveksten øker også for ikke-finansielle foretak, mens den viser en nedgang for kommunene.
1 måned siden
Ferske tall fra SSB viser at husholdningenes gjeldsvekst fortsetter å stige. I februar var veksten 4,0 prosent, opp fra 3,9 prosent i januar, og det høyeste nivået siden april 2023. Selv om egenkapitalkravet ble lempet på i januar 2025, ser ikke dette ut til å ha hatt stor innvirkning på gjeldsveksten. Husholdningenes samlede gjeld er nå på 4.472 milliarder kroner. Den totale gjeldsveksten for publikum er uendret.
4 måneder siden
Prisveksten i Norge endte på 2,4 prosent i november, en nedgang fra 2,6 prosent i oktober, ifølge SSB. Strømprisene, som var 10,5 prosent lavere enn i fjor, bidro til å dempe veksten, mens mat- og husleiepriser steg med 4,1 prosent hver. Norges Bank forventes å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent under rentemøtet 19. desember. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener at et rentekutt tidligst kan komme i mars, da kjerneinflasjonen har økt. Samtidig peker Sparebank1 Markets på at reallønnen stiger raskt, og at pris- og lønnsutviklingen gir blandede signaler for rentebanen.
3 måneder siden
Norges Bank signaliserer et rentekutt 27. mars, det første på nesten fem år. Selv om sentralbanken har endret ordlyden fra 'mest sannsynlig' til 'trolig', avviser sentralbanksjefen at det ligger signaler i dette. Bankene øker fastrentene, noe som tyder på at de forventer at rentene vil forbli høyere over tid. Internasjonale faktorer som høy statsgjeld og inflasjon bidrar til at sentralbankene ikke vil kutte rentene like mye som tidligere antatt. Selv med et rentekutt i mars, vil det ta tid før låntakere merker en betydelig reduksjon i sine utgifter.
4 måneder siden
SSB forventer fem rentekutt i 2025, med det første kuttet tidlig på året. Dette skyldes fallende inflasjon og svakere vekstutsikter. Hvert kutt forventes å være på 0,25 prosentpoeng. Samtidig anslår SSB en lønnsvekst på 4,3 prosent for neste år. Etter en periode med høy inflasjon og fall i realinntekten, forventes husholdningene å få økt kjøpekraft fremover, grunnet lavere prisvekst og rentekutt. Norges Bank sin neste rentebeslutning er ventet neste torsdag, hvor de fleste økonomer forventer uendret rente.
4 måneder siden
SSB forventer at styringsrenten vil bli kuttet fem ganger i løpet av 2025, etter at den har ligget på 4,5 prosent siden desember 2023. Dette kommer som følge av fallende inflasjon og svakere vekstutsikter. Samtidig ser SSB en oppgang i norsk økonomi, med økt konsum blant husholdningene. De forventer også at husholdningenes kjøpekraft vil fortsette å øke, drevet av god lønnsvekst og lavere prisvekst. Pengemarkedsrenten forventes å falle til 3,5 prosent i 2026 og 2027. Arbeidsledigheten har økt til 4 prosent, men den generelle økonomiske situasjonen er positiv.
3 måneder siden
Nordmenns forbruksgjeld økte med 13,5 milliarder kroner i 2024, og nådde 173,2 milliarder ved årets slutt. Julehandelen alene bidro med en milliard i økning. Ifølge Gjeldsregisteret er dette det høyeste nivået siden før pandemien i 2020, og det bryter med trenden de fire foregående årene hvor gjelden gikk ned fra november til desember. En betydelig del av gjelden, 34,3 milliarder, er ikke rentebærende, men dette er likevel en økning på 18 prosent fra året før, og det høyeste som er målt siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019.
4 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer fem rentekutt i løpet av 2025, med det første kuttet i begynnelsen av året. Dette kommer som følge av fallende inflasjon og svakere vekstutsikter. Hvert rentekutt forventes å være på 0,25 prosentpoeng. SSB anslår også en lønnsvekst på 4,3 prosent for 2025, noe som er nedjustert fra tidligere prognoser på 4,6 prosent. Norges Bank har satt opp renten kraftig for å dempe prisveksten, men forventes nå å begynne å senke renten igjen. Den neste rentebeslutningen fra Norges Bank kommer neste uke, og det forventes at styringsrenten på 4,5 prosent vil bli uendret.
4 måneder siden
SSB forventer fem rentekutt i 2025, noe som vil gi lavere renter og økt kjøpekraft for husholdningene. Dette kommer etter en periode med høy inflasjon og renteøkninger. Sjeføkonom i Handelsbanken mener imidlertid at fem kutt er i overkant, og tror Norges Bank vil være mer forsiktig med å senke renten. SSB anslår også en reallønnsvekst i 2025, da lønningene forventes å stige mer enn prisene. Norges Banks styringsrente er for tiden 4,5 prosent, og det forventes ingen endring ved neste rentebeslutning.
1 måned siden
Handelsbanken spår kraftig boligprisvekst og økt gjeldsopptak blant nordmenn. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov forventer en prisvekst i februar som er dobbelt så høy som normalt, og en årsvekst på 11-12 prosent. Dette skyldes forventninger om lavere rente, begrenset boligbygging og en selvforsterkende effekt der folk forventer prisstigning. Til tross for internasjonal usikkerhet, ser man tegn til økt gjeldsvekst, men lavere renter gjør det lettere å håndtere. Hov mener norsk økonomi har gode drivkrefter som lav ledighet og høy offentlig etterspørsel, men er oppmerksom på inflasjon og potensiell handelskrig.
4 måneder siden
Norges Bank har oppjustert sine forventninger til boligprisveksten, og anslår nå en vekst på 6,3 prosent i 2025. Dette er en økning fra tidligere anslag. Banken forventer også en fortsatt vekst i boligprisene i de påfølgende årene, med 8,5 prosent i 2026 og 6,5 prosent i 2027. Gjennomsnittlig boliglånsrente ligger på 5,6 prosent ved utgangen av oktober. Det forventes at renten vil holde seg stabil før den faller i takt med styringsrenten. Nye regler for kapitalkrav kan påvirke bankenes finansieringskostnader. Lønnsveksten anslås å avta, mens kjerneinflasjonen forventes å synke til 2,7 prosent i 2025.
3 måneder siden
Norges totale forbruksgjeld økte med 13,2 milliarder kroner i 2024, og endte på 173,6 milliarder kroner ved årets slutt. Denne gjelden består av nedbetalingslån og kredittkortgjeld som ikke betales ved forfall. Nedbetalingslån økte med 5,5 milliarder kroner, mens kredittkortgjelden økte med 7,7 milliarder kroner. Den samlede rentebærende gjelden utgjør 138,2 milliarder kroner. Ifølge Norsk Gjeldsinformasjon var økningen i kredittkortgjeld størst, men den rentebærende kredittkortgjelden falt mot slutten av året, trolig fordi mange refinansierte gjelden til nedbetalingslån med lavere rente.
3 måneder siden
De fleste norske banker har økt sine fastrenter etter nyttår, som en respons på økte renteforventninger i markedet. Dette skyldes en forventning om færre rentekutt fremover, på grunn av inflasjonsforventninger og en svak norsk krone. Blant de store bankene har både DNB og Nordea økt sine fastrenter med 0,20 prosentpoeng, mens KLP har økt med 0,35 prosentpoeng. Til tross for økningen, tilbyr KLP fortsatt lavere renter enn DNB og Nordea. For tre års fastrente er Sparebank 1 Nord-Norge best, mens Sparebank 1 Sogn og Fjordane leder for fem og ti år. DNB understreker at fastrente bør ses på som en forsikring mot høyere rentekostnader, ikke som en spekulasjon.