Artikkelen utforsker hvorfor nordmenn sjelden sier «jeg elsker deg», selv til sine nærmeste. En norsk-somalisk kvinne undrer seg over hvorfor nordmenn er så tilbakeholdne med å uttrykke følelser verbalt, spesielt sammenlignet med andre kulturer.
Det antydes at nordmenn ofte viser kjærlighet gjennom handlinger snarere enn ord, og at en frykt for å virke overdreven eller jålete kan spille en rolle. Artikkelen tar også opp om yngre generasjoner er mer åpne for å si «jeg elsker deg», men konkluderer med at det kan være en redsel for å vise følelser og bli avvist.
Til slutt argumenteres det for at det er viktig å si «jeg elsker deg», spesielt til barn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
8 dager siden
Artikkelen diskuterer frivillig barnløshet og forholdet til egne barn med utgangspunkt i Hanne Lelands kronikker som hevder at barnløshet er tabu. Forfatteren avviser at barnløshet er tabu i mediene, men mener at det ikke finnes noe forhold som er like sterkt og meningsfullt som det til egne barn. Hun påpeker at barnløshet kan føre til utfordringer med mening i livet, særlig med økende alder, og at samfunnet i dag gir økonomiske fordeler til barnefrie, noe som skaper skjevheter. Forfatteren uttrykker også bekymring for lavt fødselstall i Norge og kritiserer løsningen med arbeidsinnvandring som lite effektiv. Hun avslutter med å si at hun synes synd på barnløse kvinner som ikke får oppleve familietilhørighet og stolthet ved å følge egne barn gjennom livet.
1 måned siden
Artikkelen belyser dilemmaet minoritetskvinner opplever i Norge, der de kritiseres både for å være husmødre og for å jobbe. Fordommer, språkbarrierer og kulturelle forventninger vanskeliggjør deres integrering i arbeidslivet, samtidig som de bærer en uforholdsmessig stor del av ansvaret for hjem og familie. Økonomiske utfordringer forsterker presset, og mange vegrer seg for å benytte seg av velferdsordninger på grunn av kulturelle stigma. Forfatteren etterlyser en åpen samtale om menns manglende bidrag i hjemmet, uten å forsterke negative fordommer.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker begrepet 'nepobaby' i norsk kontekst, og ser på hvordan det påvirker kjente personer som Erling Braut Haaland, Öde Nerdrum og andre. Den diskuterer hvordan det å vokse opp med kjente foreldre kan være både en fordel og en ulempe, med forventninger og konkurranse som sentrale temaer. Flere kjente nordmenn deler sine erfaringer med å navigere i foreldrenes skygge, og artikkelen konkluderer med at Jens Stoltenberg er Norges største nepo, men har overgått dette stempelet. Det argumenteres for at man bør heie på norske nepobabies, slik man heier på fotballandslaget.
1 måned siden
Artikkelen hevder at nordmenn er eksperter på småprat, selv om de ofte benekter det. Småprat brukes for å fylle stillheten med trygge temaer som vær, oppussing og ferie, samtidig som man unngår kontroversielle emner som politikk og personlige problemer. Forfatteren fremhever også at nordmenn har en tendens til å holde seg til en liten, eksklusiv vennekrets. Å mestre denne sosiale koden kan potensielt føre til en ettertraktet invitasjon på hyttetur.
2 dager siden
Eksperter forklarer hvorfor kvinner ofte vegrer seg for å vitne mot sine ektemenn i retten. Frykt for konsekvenser er en viktig årsak.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den urovekkende utviklingen i kvinners rettigheter både globalt og nasjonalt. Forfatteren uttrykker bekymring for økningen i kjønnsbasert vold, seksuelle overgrep og konservative holdninger blant unge menn. Hun viser til konkrete eksempler fra utlandet og Norge, inkludert partnervold, voldtekt og overgrep på nett. Forfatteren konkluderer med at frykten for hvilken fremtid en datter ville møte, er grunnen til at hun innerst inne håper på å få en sønn, samtidig som hun understreker at hun ville elske et barn uansett kjønn.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over hva som er bra med Norge, og stiller spørsmål ved om landets økonomiske velstand gjenspeiles i befolkningens livskvalitet. Den lister opp 15 områder, som skole, helsevesen, politikk og naturvern, der det stilles spørsmål ved om Norge lever opp til sitt potensial. Til tross for landets rikdom, antyder artikkelen at det kan være utfordringer og at penger ikke nødvendigvis er nøkkelen til et godt liv. Den konkluderer med at verdier som omsorg og kjærlighet kan være viktigere enn økonomisk velstand.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hva som skaper kjærlighet som varer, basert på erfaringer fra lesere som har vært i langvarige forhold. Kjærlighet er grunnleggende, men gjensidig respekt og god kommunikasjon fremheves som essensielt. Vennskap, tålmodighet, forståelse og frihet er også viktige elementer. Felles interesser, samarbeid og humor bidrar positivt, mens trofasthet, ærlighet og tillit er avgjørende. Noen lesere nevner også stahet og trass som faktorer som kan bidra til å holde forholdet sammen.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt norsk statsborgerskap har mistet sin verdi, spesielt i lys av at to somaliske søstre, bosatt i Norge, ble dømt for terrorrelatert virksomhet. Forfatteren argumenterer for at statsborgerskap ikke bare er et papir, men en kontrakt om gjensidig lojalitet. Det stilles spørsmål ved dobbelt statsborgerskap og om Norge skal bruke skattepenger på å hente hjem individer som har valgt terror. Det foreslås at tap av statsborgerskap kan virke avskrekkende. Artikkelen kritiserer også manglende konsekvenser for kriminelle handlinger i enkelte innvandrermiljøer og mener at Norge må stille tydeligere krav til de som ønsker statsborgerskap, for å bevare dets verdi.
2 måneder siden
Artikkelen oppfordrer leserne til å omfavne Valentinsdagen som en anledning til å ta risiko i kjærligheten og bryte med moderne datingtrender. Den argumenterer for at mange i dagens digitale tidsalder unngår forpliktelser, og understreker viktigheten av sårbarhet. For menn foreslås det romantiske overraskelser som viser innsats, mens kvinner rådes til å gi menn rom for deres interesser. Avslutningsvis oppfordrer artikkelen til å verdsette og nyte forholdet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.
14 dager siden
Artikkelen er en personlig refleksjon om identitet og tilhørighet skrevet av en adoptert fra Korea, som har vokst opp i Norge. Til tross for at hen føler seg norsk, oppstår spørsmål om egen identitet og ønsket om å utforske sin bakgrunn. Adopsjonens kompleksitet belyses, spesielt rundt mangelen på informasjon om biologisk opphav. Forfatteren vurderer om hen skal utforske sin koreanske bakgrunn, samtidig som hen er takknemlig for å ha vokst opp i Norge. Artikkelen understreker viktigheten av å rette søkelys mot adopsjon og de ulike perspektivene adopterte har, og viser til at historier om adopsjon handler om tap, håp, søken og tilhørighet.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker navnetrender i Norge, der Nora og Lucas er blant de mest populære navnene. En økende tendens er at barnebarn av innvandrere velger mer internasjonale eller bibelske navn som Sara og Adam, istedenfor tradisjonelle navn som Ali og Fatima. Denne utviklingen drives av et ønske om bedre integrering og å unngå diskriminering, da studier viser at jobbsøkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju. Forfatteren deler personlige erfaringer og eksempler på hvordan navn påvirker identitet og muligheter, og understreker at mange foreldre bevisst velger navn som fungerer godt både i Norge og internasjonalt.