Pengegaver til partier nesten doblet: Frykter trussel mot demokratiet

Pengegavene til norske politiske partier har nesten doblet seg siden forrige valg, og har nådd 252,6 millioner kroner per 27. august i år. Dette er en markant økning fra 100,5 millioner i 2017 og 133,1 millioner i 2021. Denne eksplosive veksten vekker sterk bekymring hos både fagforeningstoppen Steffen Handal fra Unio og professor emeritus Bernt Aardal ved UiO. Handal kaller utviklingen en direkte trussel mot demokratiet og frykter en «ond spiral» der penger skaper bindinger og presser på mot demokratiet.

Han understreker at han er kritisk til alle store pengegaver, uavhengig av giver. Aardal advarer mot en ubalanse sammenlignet med vanlige folks muligheter og mener det kan undergrave tilliten til politikken. Begge etterlyser strengere reguleringer, inkludert en øvre grense for hvor mye enkeltgivere og partier totalt kan motta. De foreslår et ekspertutvalg for å utrede problematikken, og Aardal fremhever at LOs støtte til Arbeiderpartiet må inkluderes i en slik diskusjon for å sikre likebehandling.

I dag må gaver over 10 000 kroner rapporteres med giverens navn. Arbeiderpartiet har mottatt mest med 62,4 millioner kroner, fulgt av Høyre med 50,5 millioner. Samlet har de borgerlige partiene fått 132,5 millioner, mens de rødgrønne har mottatt 116,4 millioner. Handal appellerer spesielt til statsminister Jonas Gahr Støre om å ta utviklingen på alvor, da den kan undergrave demokratiet.