USA og Kina signerer handelsavtale: Tollsatser reduseres

USA og Kina har signert en ny handelsavtale som reduserer tollsatsene betydelig. Økonomer ser på avtalen som positiv for verdensøkonomien, men varigheten og fremtiden for tollpolitikken gjenstår å se.

– Trump har fått kalde føter

Les artikkelen på NRK Se sak

Kort oppsummert

USA og Kina har signert en handelsavtale som reduserer tollsatsene betydelig i 90 dager.

USA og Kina har signert en ny handelsavtale som innebærer betydelige reduksjoner i tollsatsene mellom landene. Ifølge avtalen reduseres tollsatsene på varer fra Kina til USA fra 125 prosent til 30 prosent, mens tollsatsene på varer fra USA til Kina går ned fra 145 prosent til 10 prosent.

Avtalen har en varighet på 90 dager. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets og sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie omtaler avtalen som «leveleg» og godt nytt for både amerikansk og global økonomi.

De peker på at de tidligere høye tollsatsene i praksis stoppet handelen. Haugland spekulerer i at høye kostnader kan ha ført til at Trump har fått «kalde føter» og unngår ekstremt høye satser fremover, selv om toll fortsatt kan brukes som virkemiddel.

Kjersti Haugland

Harald Magnus Andreassen

Trump

Sparebank 1 Markets

DNB Carnegie

Kina

USA

Nyhetsoppsummering

12. mai

Russlands president Putin har foreslått direkte samtaler med Ukrainas president Zelenskyj i Tyrkia, noe Zelenskyj har akseptert. Eksperter tolker utspillet som et politisk spill fra Russland for å unngå skyld for manglende dialog, spesielt overfor USA, og peker på økende økonomisk press mot Russland. Samtidig har Tyskland gitt Russland frist til mandag kveld for å akseptere en foreslått 30-dagers våpenhvile i Ukraina. Dersom Russland ikke anerkjenner våpenhvilen, truer Tyskland med at EU vil starte forberedelsene til nye sanksjoner.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2 Sak 3

USA og Kina har blitt enige om en midlertidig avtale som reduserer tollsatsene mellom landene i 90 dager. Avtalen, inngått etter samtaler i Sveits, innebærer betydelige kutt i tollsatsene på varer begge veier. Nyheten førte til kraftig oppgang på børser globalt, inkludert Oslo Børs. Finansminister Stoltenberg peker likevel på usikkerhet knyttet til internasjonal handel. Kronen reagerte blandet på nyheten. Samtidig har USA og Storbritannia signert en handelsavtale som gir noen toll-lettelser, men fortsatt har høye satser.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Hamas har frigitt det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander (21), antatt å være siste amerikanske gissel. Frigivelsen beskrives som en gest for å få i gang våpenhvileforhandlinger, ønsket velkommen av meglere. Samtidig er forholdet mellom USA og Israel anstrengt, blant annet på grunn av Gaza-situasjonen. President Trump utelater Israel fra sin Midtøsten-reise, og kilder hevder USA presser Israel for en avtale med Hamas. Den nyvalgte Pave Leo XIV har også oppfordret til våpenhvile på Gaza.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2

I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen vitnet hans kone, Tone Ingebrigtsen, for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun all vold i hjemmet og støttet ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig rettes det kritikk mot den lange tidsbruken i saken, som er berammet til 24 dager, langt mer enn gjennomsnittet for lignende saker. Advokater stiller spørsmål ved ressursbruken, mens aktoratet forsvarer den med sakens kompleksitet og antall vitner.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan.

Staten blir eier i Norwegian med 6,37 prosent etter å ha konvertert deler av et milliardlån fra 2021 til aksjer. Avtalen gir staten en betydelig gevinst. Samtidig viser nye SSB-tall at utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent til 46 milliarder kroner i 2024, en fortsettelse av en økende trend siden 2020. Økningen skyldes flere mottakere og fjerning av karensperioden. Utbetalingene av uføretrygd økte også.

Artikkel 1 Sak 1 Sak 2