Hamas vil frigi israelsk-amerikansk gissel på Gazastripen

Hamas har kunngjort at de vil frigi den israelsk-amerikanske gislen Edan Alexander, som ble tatt til fange under angrepet 7. oktober. Løslatelsen skjer som et ledd i forsøkene på å oppnå våpenhvile og bedre den humanitære situasjonen på Gazastripen.

Hamas: Skal frigi israelsk-amerikansk gissel på Gazastripen

Les artikkelen på Nettavisen Se sak

Kort oppsummert

Hamas kunngjorde søndag kveld at de vil frigi den israelsk-amerikanske gislen Edan Alexander (21).

Hamas har kunngjort at de planlegger å frigi Edan Alexander, en 21 år gammel israelsk-amerikansk statsborger som ble tatt som gissel 7. oktober 2023. Alexander, som er soldat og ble bortført fra sin militærbase, er ifølge Times of Israel det eneste amerikanske gisselet som antas å være i live på Gazastripen.

Hamas oppgir at løslatelsen er en del av innsatsen for å oppnå våpenhvile og få fjernet blokaden som hindrer nødhjelp til Gaza. En kilde antyder at løslatelsen kan skje førstkommende tirsdag. Hamas-leder Khalil al-Hayya sier Qatar, Egypt og Tyrkia har bidratt til å muliggjøre frigjøringen.

Qatar og Egypt ser på dette som et positivt skritt mot å gjenoppta våpenhvileforhandlinger. Hamas-kilder og USAs spesialutsending Steve Witkoff bekrefter at direkte samtaler mellom USA og Hamas har funnet sted i Doha nylig.

Edan Alexander

Donald Trump

Khalil al-Hayya

Steve Witkoff

Hamas

Reuters

Times of Israel

Qatar

Egypt

Tyrkia

Gazastripen

USA

Midtøsten

Doha

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har etter hemmelige samtaler i Sveits blitt enige om en midlertidig avtale som innebærer betydelige kutt i tollsatsene mellom landene i 90 dager. USA reduserer tollen fra 145 til 30 prosent, mens Kina kutter fra 125 til 10 prosent. Nyheten førte til umiddelbar og kraftig oppgang på globale børser, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Jens Stoltenberg påpeker imidlertid at den internasjonale økonomiske situasjonen forblir svært usikker, blant annet grunnet handelskonfliktene.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, en invitasjon Zelenskyj har akseptert. Utspillet kommer etter krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra USA om samtaler. Eksperter ser invitasjonen som et mulig tegn på russisk press grunnet økonomiske sanksjoner og styrket ukrainsk forhandlingsposisjon, blant annet gjennom en mineralavtale med USA og støtte fra «koalisjonen av de villige». Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om møtet faktisk vil finne sted og om det vil føre til reell fremgang.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter en flere tiår lang konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå vil overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Den norske staten har blitt aksjonær i Norwegian Air Shuttle med en eierandel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer deler av et evigvarende obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, som stammer fra flyselskapets rekonstruksjon i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsminister Cecilie Myrseth uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst og ivaretar målet om å maksimere statens verdier.

Regjeringens forslag til ny barnelov møter sterk kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet og Redd Barna. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om at foreldre som bodde sammen ved fødsel, skal ha delt daglig myndighet etter samlivsbrudd. Kritikerne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem et samarbeid som ikke er mulig og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.

Den nyvalgte Pave Leo XIV, tidligere Robert Francis Prevost fra USA, holdt sin første pressekonferanse og kom med en tydelig oppfordring om løslatelse av journalister som er fengslet for sitt arbeid. Han understreket viktigheten av pressefrihet og ba mediene stanse polariserende «ordkrig». Paven har også tatt opp globale konflikter, og oppfordret under sin første søndagsmesse til våpenhvile på Gaza, frigivelse av gisler og fred i Ukraina.