Ulik verdi på menneskeliv etter drap på Salwan og Tamima

Artikkelen argumenterer for en ulik verdsetting av menneskeliv i offentligheten, spesielt etter drapene på Salwan Momika og Tamima Juhar. Salwan Momika, en irakisk asylsøker i Sverige som kritiserte islam og brente Koranen, ble drept uten at det utløste fakkel- eller rosetog, politisk fordømmelse, eller at statsråder deltok i begravelsen; de siktede ble løslatt uten dom. Derimot fikk drapet på Tamima Juhar, en muslimsk kvinne, stor oppmerksomhet, noe som ifølge forfatteren indikerer at hennes liv ble tillagt større verdi.

Forfatteren kritiserer at offerets religion, legning eller hudfarge ofte overskygger selve mennesket, og at drap blir politiske redskaper. Det påpekes at 23 kvinner ble drept i æresrelaterte drap i Norge mellom 2000 og 2022, uten tilsvarende offentlig oppmerksomhet eller politisk engasjement. Videre kritiseres moskeer for å motta betydelige midler til «dialogarbeid» mot muslimhat og rasisme, uten å stilles til ansvar for æresrelatert kriminalitet, med Muslimsk Dialognettverk som eksempel.

Forfatteren fordømmer også opportunismen fra de som beskylder islamkritikere som Frp og Anders Magnus for å fyre opp under vold, og hevder dette forsøker å kvele kritikk av kvinne- og menneskesynet i islam. I et sekulært samfunn skal individet prioriteres og behandles likt, uavhengig av bakgrunn, og forfatteren ønsker at drapet på Salwan hadde fått samme behandling som Tamimas.