Det er nesten umulig å se for seg at Norge får en flertallsregjering etter stortingsvalget, en situasjon som har vært hovedregelen siden Arbeiderpartiet mistet sitt rene flertall i 1961. Dette skyldes primært valgsystemet, som ikke åpner for nyvalg mellom ordinære valg, og mangelen på krav om stortingsflertall for en ny regjering. Til tross for dette har det norske politiske systemet vist seg å være stabilt, selv med mindretallsregjeringer.
For den rødgrønne siden er det lite som tyder på at Ap, Sp og SV vil danne en flertallsregjering, og Rødt og MDG vil sannsynligvis støtte en Ap-ledet mindretallsregjering fra utsiden. Dette vil føre til sprikende krav, for eksempel mellom Senterpartiets oljepolitikk og MDGs krav om stopp i olje- og gassvirksomheten. På borgerlig side er det også usannsynlig at Høyre, KrF, Frp og Venstre blir enige om en felles flertallsregjering, spesielt gitt den store avstanden mellom Frp og Venstre.
Selv om Erna Solberg skulle få statsministeroppdraget, er det lite som tyder på at hun vil lykkes med å samle alle fire partiene, slik historien fra 2013 og 2019-2020 viser. En blåblå regjering med støtte fra Venstre og KrF vil også møte store stridigheter om blant annet oljepolitikk, Gaza, søndagsåpne butikker og abortloven. Det positive for velgerne er at mange av disse stridene må løses i åpent terreng, da politikerne ikke kan ty til nyvalg ved uenighet.