Artikkelen beskriver en trend der norskfødte barn av innvandrere, spesielt de med høy utdanning og vellykkede karrierer, vurderer å forlate Norge. De ønsker ofte å flytte til foreldrenes hjemland eller andre land i Midtøsten, som De forente arabiske emirater og Qatar. Hovedårsaken som oppgis er en følelse av å ikke bli fullt ut akseptert som norsk, selv om de er godt integrerte.
Dette omtales som et integreringsparadoks, der høyere integrering fører til høyere forventninger om likebehandling og dermed større tendens til å tolke opplevelser som diskriminering. Andre grunner inkluderer opplevde bedre karrieremuligheter i mer kosmopolitiske land og et behov for en "plan B" grunnet global ustabilitet og svekket tillit til vestlige demokratier.
Noen ser gjennom fingrene på menneskerettighetsbrudd i landene de vurderer å flytte til, delvis forklart med opplevd dobbeltmoral i Vesten, spesielt i lys av Gaza-krigen. Trenden med "stille flukt" eller "hjerneflukt" blant ressurssterke innvandrere er også observert i Frankrike.