Totalt 14 artikler.
Norske kommuner står overfor betydelige økonomiske utfordringer, med budsjettforslag preget av kutt og nedbemanning. Kommunesektorens lønnsutgifter vokser mindre enn forventet, og mange kommuner sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Dette kan påvirke kvaliteten på offentlige tjenester.
Bremanger kommune har for første gang på ti år opplevd folketallsvekst, med 31 nye innbyggere på tre kvartaler. Dette skyldes målrettede tiltak som 200.000 kr i bustadstøtte, lønnstillegg og gratis barnehage. Kommunen bruker inntekter fra naturressurser for å lokke tilflyttere og snu den negative trenden.
Færder kommune foreslår å innføre betaling for kaffe på jobb for å spare 1,3 millioner kroner, som del av et større kuttbehov på 90,8 millioner. Ansatte må betale 50 kroner månedlig for full stilling. Fagforbundet kritiserer forslaget og mener kommuneøkonomien må styrkes.
Færder kommune foreslår å innføre betaling for kaffe på jobb for å spare 1,3 millioner kroner årlig, som del av et større kuttbehov på 90,8 millioner. Forslaget møter delte meninger blant ansatte og belyser den pressede økonomiske situasjonen i mange norske kommuner.
Færder kommune foreslår å fjerne gratis kaffe for ansatte og innføre en månedsavgift på 50 kroner, med mål om å spare 1,3 millioner kroner. Dette er en del av kommunens plan om å kutte 90,8 millioner kroner neste år på grunn av krevende økonomi.
KS kritiserer finansminister Jens Stoltenberg for å avfeie krisetilstander i kommuneøkonomien, og hevder han peker på feil tall. De viser til at 206 kommuner gikk med underskudd i 2024, og at 180 kommuner hadde begrenset økonomisk handlingsrom. Stoltenberg mener situasjonen ikke er den verste på 40 år, og viser til få Robek-kommuner.
Finansminister Jens Stoltenberg får sterk kritikk fra KS, SV og Fagforbundet for sin avfeiing av krisetilstander i kommuneøkonomien. KS hevder 58 prosent av kommunene gikk med underskudd i 2024, og mener Stoltenberg peker på feil tall. Dette skaper debatt om kommunenes økonomiske handlingsrom.
Prosjektet «Menn i helse» har siden oppstarten for 15 år siden utdannet nesten 1.700 arbeidsledige menn til helsefagarbeidere. 92 prosent av deltakerne får relevant jobb, noe som gir en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,1 millioner kroner per person og bidrar til å løse helsesektorens bemanningsbehov.
Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til norske kommuner med 4,2 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026. KS-leder Gunn Marit Helgesen uttrykker stor skuffelse og mener nødropet fra kommunesektoren ikke er hørt, noe som kan føre til kutt i innbyggertjenester.
Statsbudsjettet mangler ekstra midler til kollektivtrafikken, noe som ifølge KS-leder Gunn Marit Helgesen vil føre til dyrere billetter og færre avganger. Fylkeskommuner som Vestfold og Oslo/Akershus mangler hundrevis av millioner for å opprettholde dagens tilbud, og frykter kutt i skoleskyss.
Regjeringen foreslår å kutte foreldrefradraget fra 25.000 til 15.000 kroner for første barn, og fra 15.000 til 10.000 for barn nummer to. KrF kaller dette et «frontalangrep på familiene» og frykter lavere fødselstall og svekket familieøkonomi, spesielt for sårbare grupper.
Norske kommuner som Narvik, Larvik og Alver opplever krevende økonomiske tider med dyrtid, personellmangel og økende utgifter til eldre. Ordførere og KS håper statsbudsjettet, som legges frem 15. oktober, vil gi økte frie midler og mer handlingsrom for å møte innbyggernes forventninger og unngå Robek-listen.
NAF og KS advarer om at kutt i rutetilbud og økte priser på kollektivtrafikk kan tvinge flere til å velge bil. Dette motvirker byenes mål om redusert biltrafikk og kan skape en negativ spiral for kollektivtransporten.
Kollektivtrafikken i Norge står overfor en krise med kraftig økende utgifter, primært grunnet prisvekst og krav om utslippsfrie busser. Dette kan føre til rutekutt og dyrere billetter for passasjerer, med fylkeskommuner som mangler milliarder og ser mot statsbudsjettet for kompensasjon.