Totalt 15 artikler.
Erling Braut Haaland bruker høydekammer i sin trening for å forbedre rehabilitering og løpskapasitet. Professor Øyvind B. Sandbakk er imidlertid skeptisk til den reelle effekten av slik trening for fotballspillere. Diskusjonen reiser spørsmål om verdien av høydetrening i toppidretten.
Harstad kommune vurderer å redusere antall kommunestyrerepresentanter fra 35 til 27 for å spare penger. Ordfører Else Marie Stenhaug har fremmet forslaget, som møter kritikk fra en valforsker som frykter tap av tillit og representasjon. Kommunen skal spare 125 millioner kroner, hvorav kuttet i kommunestyret utgjør 500 000 kroner årlig.
Forskere ved UiT har oppdaget at bakteriofagen ISP kan bekjempe den nylig identifiserte bakterien Staphylococcus borealis. Dette funnet gir håp i kampen mot økende antibiotikaresistens, som Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått alarm om.
Professor Kari Aga Myklebost ved UiT har ledet forskning som viser at Russland systematisk har brukt krigshistorie i Nord-Norge for å påvirke norsk politikk siden 2010. Metoden har vært å skape splid mellom nord og sør, spesielt etter Krym-anneksjonen i 2014, og har til dels gitt resultater. Ordfører Magnus Mæland i Sør-Varanger mener imidlertid at det russiske narrativet nå er knust i Øst-Finnmark.
Et gammelt tømmerhus i Tromsø sentrum har utløst en debatt om kvensk byggeskikk. Et prosjekt kartlegger nå bygninger i Nord-Norge for å definere kvensk arkitektur, et arbeid som haster før kunnskapen forsvinner.
Tidligere NTNU-student Erik Nymo Bohne og flere NTNU-forskere hevder norsk høyere utdanning utvikler seg for sakte i møte med kunstig intelligens. De mener tradisjonelle studiemodeller er utdaterte, mens en UiT-professor understreker viktigheten av grunnleggende dybdekunnskap.
Kronprins Haakon besøkte Alta i Finnmark for å innlede SIKT-konferansen, hvor han understreket regionens betydning. Han møtte lokale krefter og næringslivsrepresentanter, og fremhevet behovet for unge talenter i nord.
Samiskelever ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø frykter de ikke er forberedt til eksamen grunnet mangelfull undervisning. De har opplevd færre timer enn kravet og deling av lærere, noe som truer deres faglige utvikling og fremtidsdrømmer.
Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte 155 sykepleierstudieplasser, hvorav 100 fra Nord-Norge og Molde, til Oslo. Dekaner kritiserer timingen, da fjerning av karakterkrav har økt søkertallene i distriktene. Ministeren forsvarer flyttingen med ressursoptimalisering, men kritikere frykter det svekker rekrutteringen i nord.
Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om økt oppmerksomhet rundt slankemedisiner i mediene, noe som forsterker kroppspress og utfordrer selvbildet. Organisasjonen har sett en 12 prosent økning i antall rådsøkende fra 2022 til 2024, og advarer mot spekulasjoner om kjendisers vektnedgang.
Amanda Balteskard (25) og andre studenter ved UiT ønsker å redusere skjermbruken i mørketiden. Psykologspesialist Catharina Wang understreker at dette er viktig for fysisk og psykisk helse, da for mye skjerm kan fortrenge sosiale og fysiske aktiviteter.
Regjeringen foreslår nesten to milliarder kroner til samiske formål i statsbudsjettet for 2026. Blant tiltakene er 7 millioner kroner til UiT for å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningen som rammet samer, kvener og skogfinner. Senteret er en del av forsoningsarbeidet etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Statens vegvesen vurderer midlertidige hastighetstiltak, som 70-sone, på den ulykkesutsatte strekningen mellom Laukslett og Tromsø etter en dødsulykke. Langsiktige løsninger som midtdelere har tidligere ikke nådd opp i Nasjonal Transportplan, men eksperter krever politisk handling.
En ny studie fra University of North Carolina viser at et fettrikt kosthold kan svekke hjernens hukommelse hos mus på kun fire dager. Forskningen indikerer at skadene er reversible, og at kostholdsendringer som faste kan normalisere hjernefunksjonen.
UiT-forskere har utviklet en KI-metode som beregner hjertets biologiske alder basert på EKG-data fra Tromsøundersøkelsen. Denne "hjertealderen" kan forutsi risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag de neste ti årene, noe som kan muliggjøre tidligere forebyggende tiltak i helsevesenet.