Totalt 26 artikler.
Utdanningsdirektoratet (Udir) innfører gradvise endringer i eksamensordningen for å møte utfordringene med kunstig intelligens. Målet er å sikre rettferdighet og tillit til eksamensresultatene, samtidig som elever og lærere får tid til å tilpasse seg nye løsninger. Udir planlegger å innføre sikker nettleser for alle digitale eksamener innen 2027.
Årets Nasjonale prøver viser at 29 prosent av femteklassinger presterer på laveste mestringsnivå i lesing, en økning på 6 prosentpoeng fra i fjor. Samtidig forbedrer åttendeklassingene seg i regning og engelsk. Kunnskapsministeren varsler nye læringsstøttende prøver for å gi bedre informasjon til lærere.
Årets Nasjonale prøver viser at 29 prosent av femteklassinger presterer på laveste mestringsnivå i lesing, en økning på 6 prosentpoeng fra i fjor. Samtidig forbedrer åttendeklassinger sine ferdigheter i regning og engelsk, mens regjeringen planlegger å erstatte dagens prøver med læringsstøttende verktøy.
Én av seks elever dropper ut av yrkesfaglig opplæring nasjonalt, med Vestfold og Troms på topp med 23 prosent. Et mentorprogram i Vestfold kobler pensjonister med lærlinger for å redusere frafallet, der Marius (25) fremhever sin mentor Tor Emil (68) som avgjørende.
Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden fra Jotunheimen Videregående Skole AS om statlig godkjenning som privatskole. Avslaget begrunnes med frykt for negative konsekvenser for det offentlige skuletilbudet i Innlandet fylke. Skolen, som allerede driver som privatistskole, vil anke avgjørelsen til Kunnskapsdepartementet.
Norske universiteter og høyskoler har brukt 334 millioner kroner på reklame og markedsføring de siste tre årene, drevet av en resultatbasert finansieringsmodell. Rødt kritiserer dette som sløsing av offentlige midler, mens Kunnskapsdepartementet forsvarer konkurransen om studenter.
Regjeringen viderefører ordningen for sletting av studiegjeld i 189 minst sentrale kommuner, som gir 25.000 kroner pluss renter årlig fra 2026. Ordningen kan gi opptil 200.000 kroner over fire år, og 16 stortingsrepresentanter omfattes.
Regjeringen har sendt 200 millioner kroner i ekstra tilskudd til kommunene, øremerket styrking av barnehagebemanningen. Midlene fordeles med 759 kroner per barn, men kritikere mener beløpet er symbolsk og en «dråpe i havet».
Fra 2026 skal alle eksamener i videregående skoler trekkes 28. april, og skriftlige eksamener avholdes før 17. mai. Endringen skal gi mer forutsigbarhet og flytte fokus fra russetid til læring i mai, men møter kritikk fra elever og lærere.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne krav om kompetanse i vold og overgrep mot barn fra sykepleier- og lærerutdanningene. Dette kritiseres for å svekke barns rettsvern og bryte Norges internasjonale forpliktelser.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum anklager Arbeiderpartiet for bevisst innstramming av studielånsordningen i Nord-Norge, spesielt Nord-Troms og Finnmark, og for å ha forsøkt å skjule dette. Han hevder endringen ville rammet arbeideryrker, men at Sp har fått snudd forslaget i budsjettforhandlingene.
Regjeringen anklages for å bryte løfter om pensjonsdekning for private barnehager, til tross for et Stortingsvedtak fra juni. Et forslag fra Kunnskapsdepartementet vil gi 80 prosent av barnehagene underdekning, noe som skaper frykt for nedleggelser og svekker tilliten til Arbeiderpartiet.
Osloskolen innfører obligatorisk PLIVO-opplæring for alle ansatte i år, for å styrke beredskapen mot pågående livstruende vold som skoleskyting. Dette skjer etter alvorlige hendelser i naboland og økt oppmerksomhet rundt vold i skolen, og skal sikre at ansatte vet hvordan de skal handle i krisesituasjoner.
Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte 155 sykepleierstudieplasser, hvorav 100 fra Nord-Norge og Molde, til Oslo. Dekaner kritiserer timingen, da fjerning av karakterkrav har økt søkertallene i distriktene. Ministeren forsvarer flyttingen med ressursoptimalisering, men kritikere frykter det svekker rekrutteringen i nord.
Norske myndigheter, representert ved Utdanningsdirektoratet, mangler oversikt over hvor mange elever som forsvinner fra skolen midt i året. Dette kommer frem etter VGs avsløringer om familier som flytter utenlands for å unngå barnevernet. Konsekvensen er at barn kan miste skolegang og trygghet uten at systemet fanger det opp.
Regjeringen reduserer en lovet ordning for sletting av studiegjeld i distriktene, fra 189 til 88 kommuner, og innfører et tak på tre år. Dette kuttet, som reduserer budsjettet fra 1,3 milliarder til 437 millioner kroner, møter kritikk fra Senterpartiet og berørte ordførere.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun innførte nye fraværsregler i videregående skole, som tillater 10 prosent egenmeldt fravær. Dette har ført til økt fravær, spesielt blant de svakeste elevene, og dårligere karakterer, til tross for advarsler fra faginstanser.
Ida Dahler (40) på Nordstrand er bekymret for at hennes desemberbarn ikke får barnehageplass ved fylte ett år. Stortinget vedtok i april at desemberbarn skal få plass, men lovendring og finansiering mangler. Dette kan tvinge foreldre til lang ulønnet permisjon, noe som skaper økonomisk usikkerhet og kan påvirke fødselsrater.
Norske universiteter har siden 2013 akkumulert rekordstore ubrukte midler, et problem Khrono har fulgt. Artikkelen argumenterer for at dette indikerer overfinansiering, og foreslår å redusere overføringene i statsbudsjettet for å unngå overforbruk.
En fersk undersøkelse viser at voksnes leselyst har falt med åtte prosentpoeng siden 2022, fra 58 til 50 prosent. Regjeringens «Leseløftet» på én milliard kroner kritiseres for kun å fokusere på barn og unge. Kultur- og likestillingsdepartementet er åpen for å utvide strategien til å inkludere voksne.