
Nasjonalt ansvar: Strengere cruiseregler må gjelde hele kysten
1 måned siden siste oppdatering
2 min lesetid
1 måned siden siste oppdatering
2 min lesetid
Når Eidsdal vurderer å ta imot cruiseskip som er utestengt fra Geiranger, reises spørsmålet om et «race to the bottom» for norske fjorder. Dette belyser behovet for nasjonale reguleringer for å hindre at cruisetrafikken forskyves og forringer verdensarven og klimaet.
Artikkelen argumenterer for at norske fjorder er et nasjonalt ansvar, ikke en sak for hver enkelt kommune, spesielt med tanke på cruisetrafikk. Når Eidsdal vurderer å ta imot cruiseskip som ikke lenger får legge til i Geiranger, fryktes et «race to the bottom» hvor miljøkrav slappes. Dagens nullutslippskrav for verdensarvfjordene gjelder kun fartøy under 10. 000 bruttotonn fra 2026, mens de største skipene har fått utsatt frist til 2032.
Dette belønner de mest forurensende skipene og forskyver problemet til nabokommuner. I 2023 kom over 5,9 millioner cruisepassasjerer til norske havner, og cruiseskip slapp ut 968. 000 tonn CO₂ i norske kystområder, en dobling siden 2015. Et stort cruiseskip kan ha et daglig CO₂-utslipp tilsvarende 12.
000 biler. Økonomisk bidrar cruiseturister lite, i snitt 600-700 kroner, og skaper trengsel og visuell forurensning. Norge har et globalt forvaltningsansvar for UNESCO-beskyttede fjorder. Artikkelen konkluderer med at nasjonale reguleringer for hele kysten er nødvendig for et bærekraftig reiseliv, uavhengig av verdensarvstatus.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!